Gir norske artister stryk i engelsk
Professor mener dette kan være grunnen til at norske artister ikke slår igjennom i utlandet.
Professor i engelsk språk ved NTNU, dr. Annjo K. Greenall tar et oppgjør med norske artister og engelskkunnskaper i en kronikk i Dagbladet torsdag.
I kronikken trekker hun frem Bertine Zetlitz, Susanne Sundfør og LidoLido, som eksempler på dyktige artister som ikke har klart å slå igjennom i utlandet på grunn av dårlig engelsk. Hun mener også at Tone Damli synger greit amerikansk engelsk, men «lar seg avsløre» i enkelte fraser.
Lurer folk
Les også: Tone Damli Aaberge kler av seg igjen
– Mange norske artister er veldig gode i engelsk. De «lurer» mange, men de lurer ikke dem som har engelsk som morsmål. Jeg mener at man i alfor stor grad undervurderer behovet for å perfeksjonere engelsken hvis man ønsker å gjøre det bra i utlandet, sier Greenall til Dagbladet.
Hindrer artistene å lykkes i utlandet
Konsertarrangør og tidligere artist Peer Osmundsvaag kaster seg også inn i debatten, og henviser til engelske platedirektører og bransjefolk som mener norske artister har for dårlig diksjon, tvilsom grammatikk og endimensjonalt innhold, og at de mener dette har hindret flere norske artister å bli lansert i Storbritannia og USA.
Hårreisende dårlig
Dagbladets musikkansvarlig Sven Ove Bakke trekker fram norsk country- og rootsrock som en sjanger der engelsken er «hårreisende dårlig».
Les også: Susanne Sundfør raser etter VG-anmeldelse
– Det er spesielt påfallende i en sjanger som ellers prøver å være autentisk amerikansk. De som synger på norsk oppnår en helt annen følelse av orginalitet og ekthet, jamfør Stein Torleif Bjella. Han ville vært god, men mer ordinær om han sang på engelsk, sier Bakke til avisen.
Turboneger-gitarist Knut Schreiner har tidligere påpekt at artistene som lykkes i utlandet ofte tilhører sjanger «der kvalitet bedømmes mer ut ifra det rent musikalske, enn ord og synging».