Nyhetsformidlingen er ofte beregnet på voksne. Voksne kan være en viktig støtte når barn skal bearbeide inntrykket i mediene. (Foto: Illustrasjonsfoto)
Nyhetsformidlingen er ofte beregnet på voksne. Voksne kan være en viktig støtte når barn skal bearbeide inntrykket i mediene. (Foto: Illustrasjonsfoto)

Breivik-rettssaken påvirker barna våre

Noen barn kan reagere så sterkt under rettsaken at de kan få vanskeligheter underveis eller senere.

– Det er viktig for barna å snakke om inntrykkene fra rettsaken, men det er også viktig å opprettholde normal hverdagslig aktivitet slik at ikke terror-saken ikke tar hele fokuset, sier barneombud Reidar Hjermann.

For det er ingen tvil om at også barn får med seg den masssive dekningen av terror-rettssaken gjennom TV, internett, aviser og andre medier. Nyhetsformidlingen er ofte beregnet på voksne. Derfor er foreldre og andre en viktig støtte når barn skal bearbeide inntrykkene.

Reidar04
Reidar04

Barneombud Reidar Hjermann har noen konkrete råd til foreldre om hvordan de skal møte barna i denne saken.

Konkrete råd

  • Vær åpen for barns spørsmål om hva som har skjedd. Det kan være om gjerningsmannen, hvorfor han gjorde det, om rettsaken og straff, eller om dette kan skje igjen.
  • Kommuniser tydelig at gjerningsmannen ikke går ute blant folk.
  • Svar ærlig og sannferdig på spørsmålene, men på en måte som er tilpasset barnets alder. Svar på det barnet faktisk spør om. Ikke si ting som er usant for å skjerme barnet. Husk at det ikke alltid er nødvendig å fortelle alt.
  • Det kan være aktuelt å skjerme barn mot sterke bilder i mediene for å motvirke at barn mottar inntrykk de ikke klarer å bearbeide.
  • På spørsmål om hvorfor gjerningsmannen kunne gjøre noe så grusomt, kan det hjelpe og forklare at han har hatt syke tanker i hodet sitt eller bruke et ord som "feiltanker" eller "tankeforstyrrelser". Understrek at det er veldig uvanlig at noen tenker på denne måten.
  • Vær oppmerksom på barnas følelsesmessige reaksjoner. Informasjonen som kommer frem under rettsaken kan gjøre dem redde, engstelige, sinte eller triste.

Vær ærlig og sannferdig når barna spør, men tilpass svaret barnas
  alder, råder Barneombudet. (Foto: Colourbox)
Vær ærlig og sannferdig når barna spør, men tilpass svaret barnas alder, råder Barneombudet. (Foto: Colourbox)

  • Unngå å spørre barn om hva de føler. Si heller at du synes barnet virker trist eller engstelig hvis du faktisk synes det. Du kan også snakke generelt om hvordan det er naturlig å reagere på en slik hendelse.
  • La dem få anledning til å fortelle om sine følelser hvis de vil, men prøv å unngå å gi dem inntrykk av at de skulle følt mer enn de gjør.
  • Jo nærmere barnet står noen som ble drept, skadet eller er pårørende, jo mer sannsynlig er det at de har behov for å snakke om rettssaken og det gjerningsmannen har gjort.
  • Barn må også få lov til å føle at rettssaken og den dramatiske hendelsen ikke angår dem så mye, dersom de ikke kjenner noen som er direkte berørt.

Les også: Barneombudet vil lære foreldre grensesetting

Les også: I år bør du bli samboer, gifte deg og få barn

Det er veldig viktig å gjøre hverdagslige ting så ikke terror-saken
  blir altoppslukende, mener Barneombudet. (Foto: Colourbox)
Det er veldig viktig å gjøre hverdagslige ting så ikke terror-saken blir altoppslukende, mener Barneombudet. (Foto: Colourbox)

– Barn snakker gjerne om slikt i små porsjoner av gangen. Noen ganger tar de med seg det de har fått vite i leken sin og bearbeider gjennom denne. Lek fungerer for barn som språk gjør for voksne, sier Hjermann.

Han mener at det derfor er det ikke grunn til å bekymre seg over at den dramatiske hendelsen dukker opp i barns lek. Tvert i mot mener barneombudet at dette er både sunt og naturlig.

For flere råd se barneombudets hjemmeside

Les også: Overvåker du barnas nettbruk?

Barn kan reagere

Noen barn kan reagere så sterkt under rettsaken at de kan få vanskeligheter underveis eller senere. Da er det ekstra viktig å ha noen å prate med.

Faresignaler kan være:

  • Konsentrasjonsvansker og søvnproblemer.
  • Endret atferd ved at de for eksempel blir aggressive eller urolige, kanskje begynner å oppføre seg mer barnslig enn alderen tilsier, som for eksempel å tisse i sengen om natten eller være redde for å legge seg alene.
  • Mareritt om hendelsen, eller at plagsomme bilder fra hendelsen og rettssaken stadig dukker opp ufrivillig.

Les også: – Snakk med barna om overgrep