Brukt limousine: Se hva vi fant på harryhandel
Her får du garantert mye bil for pengene.
Da de var nye, var de bygget for å imponere omgivelsene. Og selv på alderens høst, kan en gammel limousine utstråle eksklusivitet og klasse - HVIS den er i god stand. Hvis ikke blir det bare ti ganger mer harry.
Lave produksjonstall er ett argument for å vurdere en limo som hobbybil. Spennende historie, og tanken på at det en gang kan ha sittet kjente eller ukjente notabiliteter i baksetet og snakket om viktige ting er et annet. Bare ikke la deg lure av de som spår at du skal tjene store penger på veteranbilen din - kjøp den fordi du har moro av den selv!
Siden påsken også er harryhandel-tid har vi kikket etter noen spennende kandidater hos broderfolket. Og det fant vi. Hvilken vil du foretrekke?
Les også: Flere dører og mindre luksus - da kan du kjøpe Volvo:
1958 Cadillac Fleetwood Seventyfive
Vi starter med en skikkelig klassiker - en Cadillac fra ett av de virkelige gull-årene designmessig. Cadillac var den eneste av de amerikanske bilprodusentene som hadde så stor omsetning av limousiner at de bygde dem selv, og lot dem inngå i standardutvalget. Fleetwood Seventyfive var navnet, og her er en tilsynelatende komplett og urørt bil som kan bli strøken igjen.
"Inngangsbilletten" er 95.000 svenske - men selgeren frister med at du kan prute noen kroner når du står på garasjegulvet i Hjo, like ved Skövde.
Fleetwood Seventyfive ble bygget både med og uten mellomvegg bak sjåføren. Den mest eksklusive modellen med mellomvegg het Imperial, og ble bygget i kun 730 eksemplarer i 1958.
Undertegnede feiget ut da jeg hadde sjansen å kjøpe akkurat maken i kjørbar, men ikke strøken tilstand for samme pris for noen år siden. Den bilen var spesialbestilt uten air condition og levert ny til det svenske hoffet, hvor den hadde vært prinsesse Sibylla, svenskekongens mor, sin bil fra 1958 til 1970.
Bilen det her er snakk om har ikke vært registrert i Sverige, og det sies ikke noe om hvilke "big shots" som har bekledd baksetet. Uansett er den spennende.
Les også: Kun 1959-modellen som frister? Sjekk denne!
1965 Pontiac Bonneville
"Våga vara värst" oppfordrer selgeren av denne bilen i Smedjebacken, omtrent midt mellom Västerås og Borlänge. Bilen er velpatinert, men ser ikke helt håpløs ut hverken på innsiden eller utsiden. Og siden det ikke er en fabrikkbygd modell, er det også mye å grave i her for den som både er historieinteressert, og mener bilen er verdt 140.000 svenske kroner.
Bilen gikk igjennom hos Svensk Bilprovning senest i fjor sommer, noe som etter selgerens utsagn overrasker de ansatte på besiktningsstasjonen like mye hver gang...
Lange bakdører, et uvanlig høyt tak men likefullt en litt "fremoverlent" takprofil i forhold til lengden taler for at dette er en bil bygget av Superior Coachworks, som bygget ambulanser, likbiler og forlengede utgaver av mange slags biler. Vi finner nemlig en maken på nettet hos en amerikansk eier, benevnt som "Superior Embassy Limousine".
Amerikaneren bekrefter at produksjonstallet nok er svært lavt - kanskje helt ned mot 10 eksemplarer, slik den svenske selgeren hevder. Føler du deg kallet til å bevare en bit historie?
Les også: Her er en annen Pontiac-konvertering med god plass
1975 Dodge Royal Monaco
Royal Monaco var den største og mest eksklusive Dodge-sedanen på 70-tallet, og ble hyllet for driftssikkerhet og en solid oppbygging - noe som også gjorde den til en meget populær politibil den gang. Synes du det er noe kjent med fronten på denne, kan du jo sjekke ut "The Bluesmobile" fra filmen "The Blues Brothers"...
Prislappen på denne er beskjedne 35.000 svenske, men så kan man heller ikke være så veldig nøye på finishen.
Selgeren i Luleå beskriver den som en skikkelig "raggar-pråm". Det tror vi på, men tillater oss å tvile litt på påstanden at den også skal være en "brudmagnet". Vil du teste, kan du i hvertfall være trygg på at den fungerer etter at den skal ha gått problemfritt som vinterbil(!)
Tidlig på 70-tallet var firedørs hardtop-design fremdeles populært på disse, men de fantes også i vanlig "stolpe-versjon" som ga strukturell vridningsstyrke nok til at de kunne forlenges uten problemer.
Chrysler bygget ikke limoer selv, men bilen på bildet har vi sett maken til flere steder, blant annet én i Norge og ytterligere en i Sverige. Hvilket firma som bygget dem om har vi ikke klart å finne ut av, men enorme produksjonstall er det sikkert ikke snakk om her heller.
Les også: Her er noen andre, mindre respektfulle ombygginger
1980 Daimler DS420
19.000 svenske kroner gjør dette til et kupp dersom man regner kilopris - vurdert etter nær sagt alle andre kriterier er vi langt mer usikre. Ikke minst føler vi oss helt blanke i forhold til prisnivå på slike biler, ganske enkelt siden det er utrolig sjelden man ser noen til salgs. Og når annonsen heller ikke inneholder mye info, er det nok lurt å være på vakt.
Når det er sagt; dersom registreringspapirer, påstanden om at bilen er rustfri og diverse annet stemmer, kan denne bilen i Nacka ved Stockholm være en sjelden mulighet for den som har sansen for det temmelig brutale designet på denne erkebritiske klassikeren.
Den påkaller i hvertfall følelser - enten på den ene eller den andre måten...
I tillegg til hvorvidt den faktisk er "lovlig" bør man sjekke hvorvidt den er komplett - ut fra bildene kan det nesten se ut som at den har vært i ferd med å plukkes ned eller monteres igjen etter en lakkering når eieren møtte veggen. Motoren i disse var etter hva vi husker en noenlunde standardmessig Jaguar-maskin, men lykter og interiørdetaljer kan nok være verre å skaffe.
Les også: En limousine fra Hyundai? Joda, du leste riktig!
1981 Cadillac Fleetwood Seventyfive
Vi avslutter som vi startet - med gedigen, fabrikkbygget "hyllevare" fra Cadillac. Denne 1981-modellen i Upplands Väsby ved Stockholm hører til den siste store generasjonen fra 1977 til 1984, før hele fabrikklimo-produksjonen ble avsluttet etter et noe mislykket forsøk på å lage en lang-versjon av den forhjulsdrevne, dramatisk forminskede Fleetwooden som kom i 1985.
Taklinjen, fronten og akterpartiet fikk en svært vellykket facelift i 1980, og selv om dette er en 1981-modell slapp den unna den årsmodellens trøbbel-forfulgte "V8-6-4"-motor, som koblet ut to eller fire sylindre når kraften ikke trengtes. Limousinene ble regnet som så store og tunge at de kun ble levert med "all time 8"-drift i den for øvrig meget vellykkede 368-kubikktommeren.
Bilen loves å være besiktiget og kjøreklar, om enn med behov for noe "skjønnhets-pyssel".
Det faktum at sidelistverket mangler kan tyde på at det har vært sveiset i og lakkert på de store karosseriplatene tidligere, og striper etter litt rustvann under kanten på vinyltaket antyder nok at det er litt jobb på gang her også. En grundig runde med en magnet kan lønne seg her.
Selgeren opplyser heller ikke om det er en utgave med mellomvegg eller ikke. Selv om førerplassen blir trangere er det litt mer stas med delevegg, selv om den på disse bilene var blitt forenklet med manuelt skyveglass i stedet for elektrisk manøvrert glassvegg, som den hadde før 1977.