Det var Vilhelm Bjerknes som ga oss høytrykk, lavtrykk, varmfronter (røde), kaldfronter (blå) og sammenklappede fronter (fiolett). Grønt er nedbør. Værkartet viser situasjonen klokken 13 på 150 årsdagen til Bjerknes. (Foto: StormGeo / UiB)
Det var Vilhelm Bjerknes som ga oss høytrykk, lavtrykk, varmfronter (røde), kaldfronter (blå) og sammenklappede fronter (fiolett). Grønt er nedbør. Værkartet viser situasjonen klokken 13 på 150 årsdagen til Bjerknes. (Foto: StormGeo / UiB)

Fødselsdag for alle verdens meteorologer

Meteorologiens far heter Vilhelm Bjerknes, er norsk, og har rundet år.

For 150 år siden måtte folk klare seg med værtegn: Fløy svalene lavt ble det snart regn. Aften rød morgen søt, morgen rød aften bløt.

Les mer: Hvordan varsle været selv

Umulig

Oversikt over værstasjonene i nord i 1929. (Foto: UiB)
Oversikt over værstasjonene i nord i 1929. (Foto: UiB)
Etter at telegrafen ble tatt i bruk midt på 1800-tallet ble det mulig å varsle om at uvær nærmet seg, men varsel time for time fem dager frem var utenkelig.

Sjøfolk visste at det var dårlig vær på vei når barometeret falt. Men hvorfor lavt lufttrykk førte til regn og vind visste man lite om.

Helt til nordmannen Vilhelm Bjerknes fikk en god idé.

Formler

Vilhelm Friman Koren Bjerknes (Foto: UiB)
Vilhelm Friman Koren Bjerknes (Foto: UiB)
Vilhelm Friman Koren Bjerknes ble født 14. mars 1862 i Oslo, som den gang het Christiania. Han har altså rund dag i 2012, 150 år.

Bjerknes var matematiker, og studerte hvordan væsker oppfører seg når de renner.

Han klarte å lage formler for hvordan det oppstår virvler i ulike blandinger, og skjønte at de kanskje også kunne brukes til å beskrive atmosfæren. Den består jo av luft med ulik temperatur og innhold av vanndamp.

Klarte han å måle hvordan forholdene i atmosfæren var på et tidspunkt, kunne formlene hans brukes til å finne ut hvordan forholdene ville endre seg fremover. Værvarsling altså.

Bergen

Ingen pc'er å se på Værvarslinga på Vestlandet da dette bildet ble tatt en gang mellom 1918 og 1929. (Foto: UiB)
Ingen pc'er å se på Værvarslinga på Vestlandet da dette bildet ble tatt en gang mellom 1918 og 1929. (Foto: UiB)
Ideen hans ble publisert i 1904, og de neste årene videreutviklet han den. I 1917 kom Bjerknes til Bergen for å lede det nyopprettede Geofysisk institutt.

Sammen med blant annet sønnen satte han opp en mengde værstasjoner rundt om i skjærgården, og i 1919 skjønte han hvordan uværene som kommer inn mot Vestlandet blir til:

Der kald luft i nord møter varm luft fra sør dannes det bølger. Den varme og fuktige luften løftes over den kalde, kjøles ned, og det dannes skyer og nedbør.

Til venstre sitter Vilhelm Bjerknes' sønn, Jacob Bjerknes. (Foto: UiB)
Til venstre sitter Vilhelm Bjerknes' sønn, Jacob Bjerknes. (Foto: UiB)
Disse «krigssonene» mellom varm og kald luft kalte Bjerknes fronter. Sterkt inspirert av første verdenskrig, som raste lenger sør i Europa.

I 1921 ga Bjerknes ut en bok der han beskrev sammenhengen mellom fronter, høytrykk og lavtrykk. Boken er grunnlaget for all moderne værvarsling, og metodene hans har fått navnet «Bergensskolen».

Regnekraft

Geofysisk institutt fikk nytt bygg i 1928, midt på bilde. Den staselige bygningen viser hvor viktig meteorologien var i Bergen. (Foto: UiB)
Geofysisk institutt fikk nytt bygg i 1928, midt på bilde. Den staselige bygningen viser hvor viktig meteorologien var i Bergen. (Foto: UiB)
Bjerknes døde i 1951, og fikk bare så vidt oppleve at et værvarsel ble laget med de formlene han kom frem til.

Først i 1947 var regnemaskinene blitt så kraftige at de kunne lage en værprognose 24 timer frem. Problemet var at det tok et døgn, så varselet var gammelt i det øyeblikket det tikket ut av maskinen.

Det er først de siste årene maskinene er blitt så raske at metodene til Bjerknes kan brukes i praksis.

En av de to IBM POWER6 Cluster 1600 systemene hos ECMWF. Totalt har systemene en regnekraft på 20 TFLOPS, og 1,2 petabyte med lagringskapasitet. (Foto: ECMWF)
En av de to IBM POWER6 Cluster 1600 systemene hos ECMWF. Totalt har systemene en regnekraft på 20 TFLOPS, og 1,2 petabyte med lagringskapasitet. (Foto: ECMWF)
Beregningene krever ekstremt mye regnekraft. Alle de meteorologiske instituttene i Europa, inkludert StormGeo, driver derfor ECMWF i London.

Der finnes en av de kraftigste datamaskinene i verden, og leverer prognosene som er utgangspunktet for varslene du finner på storm.no og yr.

Les: Helgardering? Sjekk storm mot yr her!