scott janssen copy (Foto: Marc Lester, © MJL JF**NY**)
scott janssen copy (Foto: Marc Lester, © MJL JF**NY**)
Scott Janssen and his team head to the starting line with help from handlers during the ceremonial start of the Iditarod Trail Sled Dog Race, Saturday, March 3, 2012, in Anchorage, Alaska. (Foto: Marc Lester/Ap)
Scott Janssen and his team head to the starting line with help from handlers during the ceremonial start of the Iditarod Trail Sled Dog Race, Saturday, March 3, 2012, in Anchorage, Alaska. (Foto: Marc Lester/Ap)

Hundekjører reddet bikkja med munn-til-snute-metoden

– Det må ha vært et sjokk, sier tidligere Iditarod-vinner Robert Sørlie.

Scott Janssen deltar bare for andre gang i det legendariske hundesledeløpet Iditarod i Alaska, men kunne aldri forberedt seg på det som skjedde få dager etter at han forlot startbyen Anchorage søndag.

På vei ned en bratt strekning kollapset plutselig Janssens ni år gamle hund Marshall. Ett øyeblikk var linen stram som en gitarstreng – i neste sekund lå huskyen på bakken.

Jeg vet hvordan døden ser ut, og han var borte. Ingen hjemme.

Det som skulle være Marshalls siste Iditarod fikk en svært dramatisk avslutning.

– Bang! Hunden la seg rett ned. Det var som om en på min alder skulle fått hjerteinfarkt, forteller Janssen (50), som eier et begravelsesbyrå i Anchorage og kaller seg selv «The Mushing Mortician» – «Den hundekjørende begravelsesmannen».

– Jeg vet hvordan døden ser ut, og han var borte. Ingen hjemme, sier Janssen, ifølge Houston Chronicle.

Brohman (Foto: WAYDE CARROLL/Reuters)
Brohman (Foto: WAYDE CARROLL/Reuters)

Det som så skjedde var som hentet ut av en Hollywood-film.

Førstehjelp
Janssen begynte med en form for «munn-til-snute-metode», hvor han pustet inn nesen på huskyen samtidig som han masserte hundens bryst.

Mens tårene rant gjorde han alt han kunne for å få liv i hunden. Etter noe som føltes som en evighet, men som neppe varte mer enn fem minutter, snakket Janssen til hunden sin:

– Jeg sa på en måte: «Kom igjen, kamerat, vær så snill å komme tilbake igjen!».

Og så gjorde Marshall akkurat dét. Hunden gispet plutselig etter luft, før den igjen mistet bevisstheten. Men på andre forsøk fikk Janssen endelig hunden tilbake til livet.

Han la sin trofaste venn på sleden, før han gikk bort til resten av hundene og ga hver og én av dem en klem eller noen beroligende ord, skriver ABC News.

Deretter fortsatte han til Rohn, hvor Marshall ikke viste tegn til stress etter påkjennelsen. Hunden ble overlatt til Iditarods veterinær, før Janssen og de 14 resterende hundene fortsatte mot mållinjen i Nome.

– Jeg elsker den hunden, sier den relativt ferske hundekjøreren, som kan skilte med langt mindre erfaring i Iditarod enn Marshall – som Janssen anslår har kommet seg gjennom det 1 800 km lange løpet så mange som seks ganger.

Selv har Janssen bare drevet med hundesledekjøring siden 2007. Samme år deltok nordmannen Robert Sørlie i sitt siste Iditarod.

Man er med hundene hele tiden, og er ute sammen tusenvis av timer i året.

– Hundene er våre beste venner
Han kan forstå hvordan amerikaneren hadde det da en av hundene i spannet plutselig kollapset.

– Det er et sjokk hvis noe skulle skje med en hund. De er våre beste venner, sier Sørlie til TV 2 Sporten.

– En hundekjører har et like sterkt – om ikke sterkere – forhold til hundene sine enn en som «bare» har én hund. Man er med dem hele tiden, og er ute sammen tusenvis av timer i året. Man får et veldig sterkt forhold til hundene – jeg har et veldig sterkt personlig forhold til hver eneste én av mine hunder, sier Sørlie, og forklarer at han fem dager i uka er ute på turer som varer opptil 10–12 timer på det meste, over distanser på 10-15 mil.

Robert Sørlie med hundene Takk og Blue etter å ha vunnet sitt
  første Iditarod i 2003. Vinnertiden var 9 dager, 15 timer, 47 minutter
  og 36 sekunder. (Foto: AL GRILLO/AP)
Robert Sørlie med hundene Takk og Blue etter å ha vunnet sitt første Iditarod i 2003. Vinnertiden var 9 dager, 15 timer, 47 minutter og 36 sekunder. (Foto: AL GRILLO/AP)

Har aldri mistet en hund
Den erfarne hundekjøreren – med to triumfer i Iditarod på merittlisten – har aldri opplevd å miste en hund, selv om han har kjørt i 45 år.

– Det er ikke ofte det skjer. De siste to årene har ingen hunder dødd i Iditarod, så statistikken er mye bedre nå. Man har bedre kunnskap i dag, men man har selvfølgelig aldri noen garantier for at det ikke skal skje, sier Sørlie.

Hundekjøreren fra Hurdal har hørt om lignende tilfeller før, og forteller at det kan forekomme at hunder setter ting i halsen, kaster opp eller vikler seg inn i liner uten at man får stoppet i tide.

– De fleste hundekjørerne er klar over det, og vi har greie på førstehjelp. Det er som med mennesker: frie luftveier og hjerteredning. Førstehjelp er noe alle bør lære seg, for slike ting skjer ikke bare i harde konkurranser, men kan også skje for eksempel på treningstur eller hjemme på gårdsplassen, sier Sørlie.

Scott
  Janssen (Foto: Bill Roth/Ap)
Scott Janssen (Foto: Bill Roth/Ap)