DRIVER ATTÅTNÆRING: Bøndene Anne Karin Bøhn fra Simostranda og  Egil Chr. Hoen fra Hokksund har begge startet andre aktiviteter enn kjøtt  og melkeproduksjon.
 (Foto: Per Haugen)
DRIVER ATTÅTNÆRING: Bøndene Anne Karin Bøhn fra Simostranda og Egil Chr. Hoen fra Hokksund har begge startet andre aktiviteter enn kjøtt og melkeproduksjon. (Foto: Per Haugen)

Visste du dette om norske bønder?

2011 var året da alt gikk galt for norske bønder. Les hvordan den kriserammede næringen egentlig har det.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter en katastrofal høst, der avlingene regnet bort i september, bestemte Buskerud bondelag seg for å invitere bønder på kurs for bedre å håndtere stress og kriser.

Været er ikke det eneste som gjør hverdagen tung for bønder. Bondeyrket er Norges farligste, målt i antall arbeidsulykker.

– Kan bli ensomt

Hvert tredje gårdsbruk har blitt nedlagt de siste ti årene. I dag er det under 50.000 gårdsbruk igjen.

Les bakgrunnstallene fra Nationen her

– Bonden har en ganske spesiell arbeidssituasjon, ved at han bor på samme sted som han jobber. Det kan bli ensomt. Bonden er både selvstendig næringsdrivende, men samtidig svært avhengig av rammebetingelser pålagt fra myndighetene. Dette kan påføre stress og plager, sier psykolog og kursleder Trond Løkling til Lørdagsmagasinet.

Melkebonde Anne Karin Bøhn fra Simostranda bekrefter at livet på landet er en utfordring for mange.

Tror mange sliter

– Jeg tror mange sliter uten å snakke om det. Det har jo aldri vært snakket mye om følelser på gårdene rundt om kring. Særlig dersom man er alene om gårdsdrifta, sier Bøhn til Lørdagsmagasinet.

Selv har hun startet gårdsbakeri ved siden av melk- og kjøttproduksjon.

Hun står opp klokken halv fem hver dag for å gå i fjøset, og har ikke hatt mer enn fem dagers sammenhengende ferie på 20 år.

– Døtrene mine har sagt klart ifra at de ikke ønsker å overta, i hvert fall ikke med den produksjonen vi har nå. Som melkebonde kan du aldri ta fri. Men bortsett fra fjøsstellet, så bestemmer jeg jo selv hva jeg skal gjøre. Nærheten til dyr og natur, og det å kunne møte kundene direkte når jeg selger bakervarer på «Bondens Marked» veier opp for alt det negative. Men det er fryktelig mye jobb, sier Anne Karin.

Hun meldte seg på stressmestringskurs for å bli litt mer oppmerksom på faresignalene, og bli litt flinkere til å organisere arbeidsdagen.

2011 var året da alt gikk galt for den norske bonden. Avlingstallene for 2011 er spesielt trist lesning for venner av norsk landbruk.

Dette bør du vite om norske bønder:

* Gjennomsnittsalderen for de som overtar et gårdsbruk nå er 51 år. Det er med andre ord ikke ungdommer som overtar.

I de tilfellene overdragelsen er helt eller delvis en gave, som er vanlig ved familieoverdragelser, er gjennomsnittsalderen til ny eier 41 år.

Det er omsetningene som skjer ved skifteoppgjør eller ved tinglysing av retten til å sitte i uskiftet bo, som drar gjennomsnittet opp. Ved disse overdragelsene er gjennomsnittsalderen på ny eier 64 år.

* I 2010 var det 46.300 jordbruksbedrifter i Norge, 11.100 med melkekyr og 14.800 med sau.

* Det er 10,1 millionar dekar jordbruksareal i drift, og eng utgjer 65 prosent av arealet. Korn og oljevekster utgjør 31 prosent, og 4,4 prosent av arealet er økologisk.

* I 2010 var det 53 300 årsverk i jordbruket, kvinner utførte om lag en firedel av årsverkene.

* I 2009 utgjorde jordbruket 2,1 prosent av den totale sysselsettingen, og 0,3 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).

De siste tiårene har jordbruket vært gjennom en utvikling mot færre og mer effektive bedrifter. De siste tretti årene har

* årsverk utført i jordbruket blitt mer enn halvert.

* gjennomsnittlig jordbruksareal per jordbruksbedrift økt fra 76 til 218 dekar.

I samme periode har

* produksjonen av kjøtt økt med 75 prosent.

* melkeproduksjonen gått ned med vel 15 prosent.

* selvforsyningsgraden vært nesten uendret på rundt 50 prosent.

Les mer her (ekstern lenke)

For spesielt interesserte: Jordbrukstellingen 1999 (ekstern lenke)