INGEN GRENSER: Kenneth Birknes, Liv Tone Lind, Einar Angelsen og Kjersti Lium er alle blandt de 11 deltakerne i «Ingen grenser» som har rørt Norge i sin reise mot toppen av Snøhetta.
INGEN GRENSER: Kenneth Birknes, Liv Tone Lind, Einar Angelsen og Kjersti Lium er alle blandt de 11 deltakerne i «Ingen grenser» som har rørt Norge i sin reise mot toppen av Snøhetta.

Slik har livet blitt etter «Ingen grenser»

– Jeg måtte telte i hagen i tre uker.

Når deltakerne i «Ingen Grenser» nådde Snøhetta i ledelse av Lars Monsen var de på ingen måte alene.

Hjemme satt over en million seere og fulgte med på turen og sesongavslutningen som trolig presset fram både en og flere gledestårer hos de fleste.

Alle de 11 deltakerne i årets sesong nådde toppen etter flere uker med beinhardt arbeid i naturen fra Femundsmarka til Dovre.

Søndag ble den siste episoden sendt på NRK og deltakerne har så smått kommet seg tilbake til hverdagen.

Les også: – Herregud, Lars Monsen er streng!

Klarte ikke å sove inne

Men med seg i baklomma har de opplevelser og erfaringer som har vært med å skape et nytt syn på livet.

– Det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å pakke ut av den ene sekken og begynte å pakke ned i en ny. Jeg måtte rett og slett sette opp et telt i hagen. Så jeg lå i hagen i tre uker etter jeg kom hjem sammen med datteren min. Det satt hun stor pris på, forteller den alltid like bilde Kenneth Birkenes til «God kveld Norge».

Kenneth har overlevd kreft hele tre ganger og sier han nå setter mye mer pris på friheten med naturen nå, enn tidligere.

– Ja, jeg savner den friheten til å være ute nå som vi er tilbake i hverdagen. Jeg har de faste gjøremålene og rutinene nå og merker at det er friheten og naturen jeg savner mest.

Den ydmyke Kenneth liker ikke å si at han har blitt et forbilde, men med alle mailer og brev han har fått i etterkant av programmet er det ingenting som tyder på noe annet.

– Det er enormt rørende å få lov til å være en motivasjon for andre. Det er mange mennesker som har opplevd den samme situasjonen med meg. Jeg har fått brev av mennesker som forteller meg at de har barn med samme kreftsykdom som etter å ha sett programmet har fått en ny livsgnist. At de holder ut litt lenger. Det er helt utrolig. Tårene bare triller når jeg leser det, sier Birkenes.

ste_ingen_grense_2347311
ste_ingen_grense_2347311

Les også: «Ingen grenser»-Marianne: – Legene ga meg 50 prosent sjanse til å overleve

– Tomt å komme hjem

Einar Angelsen har dysmeli og mangler flere fingre og et bein.

I serien har det ikke blitt uvanlig å se han trekke vogner, padle kano og bære tunge sekker.

For han ble den siste ettappen opp Snøhetta den aller største utfordringen da foten sluttet å fungere.

Men til toppen kom han og forteller nå hva som har vært den største overgangen fra livet på tur til livet på hjemmebane.

– Det er litt rart faktisk, for det ble på en måte veldig tomt å komme hjem. Litt ensomt liksom fordi man savner de andre som man har delt denne opplevelsen med. Vi reiste ut sammen, hadde nye mål for hver dag. Sliter sammen, spiser frokost sammen hver morgen. Ja, det ble liksom plutselig veldig stille å være hjemme igjen, forteller Einar.

Han har også brukt tiden etter «Ingen Grenser» til å komme seg mer ut i naturen.

– Jeg har reist alene på tur flere ganger i ettertid. Det er noe jeg setter veldig stor pris på, forteller han.

Les også: «Ingen Grenser»-Birgit om livet etter sykehustabben

Måtte gå ned fra Snøhetta

Mange har også lurt på hvordan turen ned fra Snøhetta ble.

Einar forteller at det heldigvis gikk enklere enn turen opp.

– Planen var egentlig at vi skulle gå halvveis ned og kanskje slå leir en siste gang før hjemturen. Men det kom så fryktelig mye tåke, så jeg husker at når jeg begynte å gå nedover så var jeg bare plutselig på bunnen. Så da ble det ingen telttur allikevel. Man skulle jo kanskje tro vi ble hentet på toppen, men nei da, vi måtte gå ned, sier den glade tromsøgutten.

einar
einar

Les også: «Ingen grenser» deltakeren Liv Tone gifter seg med eleven

Holder foredrag om opplevelsen

Kjersti Lium er blind på begge øynene, men selv om hun ikke fikk sett den flotte naturen de kjempet seg igjennom, har hun kommet hjem med opplevelser for livet.

– Det har vært mye bedre enn forventet. Jeg gruet meg i grunnen til at dette skulle være et TV-program. Jeg ville være med for å få opplevelsen og ikke nødvendigvis for at det skulle være TV. Men nå er jeg bare glad for at dette er noe som hele Norge har kunne følge. Jeg har lært hvor viktig det er å samarbeide med andre. Jeg har lært for eksempel hvor stor hjelp jeg kan være til en i rullestol. Jeg bodde mye med Birgitt og har derfor fått lære masse av henne. Jeg har fått utrolig mange rørende og fine tilbakemeldinger og har i ettertid fått mange jobber som foredragsholder noe jeg trives utrolig godt med. Rett og slett kunne fortelle og inspirere folk med disse historiene og opplevelsene, forteller Lium til «God kveld Norge».

Også hun har fått en mye større glede av tur og natur nå etter reisen i «Ingen grenser».

– Det var så ubeskrivelig godt å komme hjem. Jeg har også nå i ettertid hatt turer med familien min som betyr veldig mye for meg. Jeg savner friluft. Det å padle kano og ri på hester for eksempel, det kommer vi til å gjøre mye mer av fremover, sier hun.

Les også: Märtha rørt av «Ingen grenser»-Birgit

storebilder
storebilder

Håper å fjerne fordommer

Liv Tone Lind har blitt en av de mest omtalte personene etter programmet,.

Jenta er født uten bein, venstre arm og er sterkt rammet av dysmeli, men dette har ikke satt en stopper for Liv Tone.

– Jeg har alltid vært sta. Det å spørre om hjelp har jeg liksom aldri likt. Men her måtte jeg det jo, ikke bare for min egen del, men for andre sin del også. Vi var i grunnen en sta gjeng alle sammen. Jeg har fått lære mye om meg selv på denne turen. Lært mye om mine begrensninger, det viser seg jo at jeg ikke har noen, ler Liv Tone.

Lind forteller det har vært en enorm forskjell å se serien på TV i forhold til hvordan det hele opplevdes når de var ute på.

– Du vet at, når vi var ute så var vi så konsentrerte på det vi holdt på med. for meg var det mye fokus ned i bakken, et steg av gangen, pass på hvor du plasserer armene og så videre. Når jeg har sett programmet nå i ettertid, det er jo først nå jeg forstår hva vi har opplevd.- Når jeg ser den nydelige naturvern som vi jobbet i. Det har virkelig vært et eventyr. Vi har opplevd mye vanskelig og møtt mange utfordringer, men det å se den avslutningen. Det var virkelig stort, sier hun.

Liv Tone har som de andre deltakerne fått mange tilbakemeldinger og takkebrev av seere.

Hun tror og håper at programmet «Ingen grenser» ikke bare kan stå som en motivasjon til andre med funksjonshemning, men også kan forandre synet på funksjonshemmede i hverdagen.

– Det jeg håper at «Ingen grenser» kan hjelpe til med er disse tingene vi ser i hverdagen, er kanskje å fjerne litt fordommer. Både fra barn, unge og også voksne. De som kanskje ikke tør helt å spørre om slike ting, kanskje de nå ser at dette er ikke så unormalt og at funksjonshemninger ikke er en hindring. Jeg håper at dette kanskje kan belære folk litt. At de ser hvordan vi lever og hvordan vi klarer ting, slår Liv Tone fast.

Les også: Nå blir det «Ingen grenser»-bryllup