Etter at Stabburet gjorde noen undersøkelser, viste det seg at veldig mange foretrekker syletøy uten hele bær. (Foto: Illustrasjonsfoto)
Etter at Stabburet gjorde noen undersøkelser, viste det seg at veldig mange foretrekker syletøy uten hele bær. (Foto: Illustrasjonsfoto)

Vi vil ha syltetøy uten klumper

– Vi trodde folk ville ha hele bær i syltetøyet, men der tok vi feil, sier produktsjef.

Slik finner Stabburet fram til nye produkter.

Onsdag kom tusenvis av nye varer i butikken. To ganger i året må noen varer ut, og andre kommer til, som et slags kretsløp.

– Det gjelder å ikke være for tidlig på en trend. Vi må se når den norske forbrukeren er klar for den, sier Edel-Anita Westhagen, produktutviklingsdirektør i Stabburet.

Les også:I dag er det tusenvis av nye varer i butikken

Syltetøy uten klumper

Stabburet er en av produsentene som kommer med nye produkter. De bruker 300 millioner på innovasjoner i året.

Bak hver eneste pizza, kokkeklare supper eller rørte syltetøy ligger et grundig arbeid for å finne fram til den norske smaken.

Enkelte ganger kan svaret på hva nordmenn vil ha, ligge rett foran produktutviklerne i flere år uten å bli oppdaget.

– Et morsomt eksempel er jordbærsyltetøyet som blir å finne i butikken fra i dag. Det har vært opplest og vedtatt at syltetøy skal ha store jordbærbiter. Så oppdager vi gjennom undersøkelser at det faktisk er veldig mange som vil ha syltetøyet helt most. Dermed ser et nytt produkt dagen, sier Westhagen.

Les også: Disse varene forsvinner fra butikkhyllene

Ketsjup med pepper

Andre ganger er de nye produktene hentet fra trender som er utviklet av forbrukerne selv. Nye Idun ketsjup med pepper er et slikt eksempel.

– De siste årene har gjestene til McDonalds og Burger King selv tilsatt pepper i ketsjupen. Vi har egentlig visst dette lenge, men ikke hatt tro på at ketsjup med pepper kan ta andeler i markedet. Så viser våre markedsundersøkelser at dette faktisk er et produkt forbrukerne vil ha, og dermed har vi valgt å introdusere nettopp ketsjup med pepper i vårt sortiment.

Les også: Lag sushi selv

Produktet må passe «folket»

Stabburet jobber hele tiden med å holde seg oppdatert på hva som skjer med den norske forbruker.

– Vi ser på produkttrender, vi ser på utlandet, leter etter ideer. Mye ligger i å være nysgjerrig og spørre, sier Westhagen.

Ifølge Stabburet gjelder det å forstå hva som er på gang. Hva kan bli stort? Hva vil alltid forbli smått?

Stabburet kan ikke lansere nisjeprodukter, produktene må passe til «folket».

– Det hender jeg titter i kjøleskapet til venner og finner jeg Heinz ketsjup blir jeg litt sur, smiler hun.

Les også: Vi er ikke lei lavkarbo

Ny Grandiosa

Grandiosas største suksess er den «Hjemmelagde Grandiosa"n» Den alene omsatte for 240 millioner i fjor.

I år er Tacopizza blant nyskapningene.

– Vi har gått hjem til folk og sett på hvordan folk setter sammen tacoen sin. De viktigste ingrediensene er på pizzaen. Den aller viktigste ingrediensen: tacoskjell-biter.

Les også: Disse matvarene skjuler skummel palmeolje

Gode råvarer

I Norge er vi godt vant med gode råvarer og gode produkter. Det er en utfordring.

– Der bruker vi mye krefter. Vi vil løfte kvaliteten på ferdigmat, sier Westheim.

Mange oppfatter at ferdigmat er lavkvalitet, men det ønsker Stabburet å snu.

– For eksempel «Kokkeklar suppe». Den kom i fjor høst og kvalitetslisten der ligger høyt.

Nylansering nå er kokkeklare karbonader og kjøttkaker – med samme prinsipp.

Les også: Yoghurt er «JA-mat» når du er gravid

Vekk fra hyllen

At produkter blir tatt vekk fra butikkhyllene handler om salgstall.

– Vi setter krav til at de må selge veldig mye, for det er kamp om plassen i butikkene.

En av bommene var en leverpostei som ble lansert for noen år siden.

– Den testet best på smak hos forbruker, men ikke i konkurranse.

Nå ryker Stabburets fersk og ovnsbakte leverpostei, og inn kommer den velkjente gule leverposteiboksen, ovnsbakt i voksenvariant.

Les også: Dette blir mattrendende i 2012

Smaker seg fram

Til sammen 25 kokker og matteknologer tester og lager mat for Stabburet.

– Vi starter med kjøkkenprøver, lager fra grunnen av og jobber videre med dette ute og prøver å gjenskape det i produksjon på fabrikk.

Deretter blir det mye smaking, diskusjoner og beskrivelse av måltidet.

– Ofte er vi ganske sikre på at vi har truffet. Dersom egen trygghet ikke er der tester vi det på forbruker først, forklarer Westhagen.