tannjente (Foto: TV 2)
tannjente (Foto: TV 2)

Tennene smuldrer opp mens Stine (21) sparer til tannlegeregningen

Selv om hun har en tannsykdom som kvalifiserer til økonomisk støtte blir egenandelen for stor for henne.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Da Stine Langdahl i Bodø var 12 år fikk hun påvist den arvelige tannsykdommen amelogenesis imperfecta. Sykdommen smuldrer opp tennene hennes.

– I sommer mistet jeg en hjørnetann, sier Stine mens hun viser fram et hull i tannraden.

Flere av de andre tennene er tydelig avskallede.

Smerter

– Det er så vondt noen ganger at jeg har lyst til å skrike, forteller Stine.

LES OGSÅ: Fjorten tilstander som kan gi billigere tannlege

Stine er for tiden jobbsøkende. Hun forteller at hun prøver å unngå å bruke smertestillende, men ganske ofte er smertene så ille at det ikke er noen vei utenom.

Brukte sparepenger

For to år siden, da Stine var blitt for gammel for gratis offentlig tannlege ble situasjonen så ille at 21-åringen brukte alle sparepengene sine på forberedelsene til et større inngrep i munnen.

– Det er penger som har stått fra barnedåpen min, de pengene har jeg brukt opp på å gå til tannlege, forteller Stine.

Da dette var gjort fikk hun vite prisen for resten av behandlingen.

– Det prisoverslaget jeg fikk for to år siden, så er det snakk om 80-tusen, sier Stine.

LES OGSÅ: 140.000 nordmenn har ikke råd til tannlege

Må spare

Selv om tannsykdommen gjør at hun har krav på økonomisk støtte blir egenandelen trolig på over 40 000 kr. Det er penger som Stine ikke har.

– Jeg ønsker meg penger i bursdags- og julegave faktisk, slik at jeg kan spare penger til å gå til tannlege. Og det er litt surt å ringe rundt til besteforeldre og si det at jeg ønsker meg kun penger til jul.

LES OGSÅ: Billigere tannlege ble et tannløst løfte

– Uansett hvor mye jeg skal kjempe meg gjennom det, skal jeg klare å få det til.

Trist at folk ikke har råd til tannlege

Førsteamanuensis Janicke Liaaen Jensen ved Tannlegehøyskolen mener flere bør få hjelp til å takle tannlegeregningen.

Hovedregelen i Norge er at de fleste voksne må betale utgiftene til tannbehandling selv. Ifølge anslag fra Statistisk sentralbyrå kan det være så mange som 140 000 nordmenn som har behov for å gå til tannlege, men ikke har råd til det.

LES OGSÅ: – Dyr tannbehandling skaper klasseskille i Norge

– Det er jo et trist i et velferdssamfunn når folk ikke har råd til å gå til tannlegen. Sånn burde det jo ikke være, sier Janicke Liaaen Jensen som underviser ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Dekker ikke alt

Det finnes 14 tanntilstander som gir rett til dekning av tannutgifter, men det betyr ikke at man får dekket hundre prosent av tannlegeutgiftene.

– Selv de som har veldig store behov må i dag betale en hel del selv fordi at det trygden dekker er mye mindre enn det kostnadsnivået som tannlegene har, forteller førsteamanuensis Liaaen Jensen.

Det er tannlegen som har ansvaret for å finne ut om den enkelte pasient kvalifiserer til støtte eller ikke.

Store forskjeller

De fjorten tilstandene som gir krav på økonomisk støtte tar imidlertid ikke hensyn til personer med dårlig økonomi, og det er store forskjeller på hvem som får støtte.

– Hvis en tann løsner hos en pasient som har tannløsningssykdom, hvis det skjer og den faller ut og det er en tann ganske langt fram i munnen så vil den pasienten få delvis støtte til implantater og brubehandling, forteller Liaeen Jensen.

– Men hvis en minstepensjonist brekker fortannen sin på grunn av at det er mange fyllinger i den og den ikke holder lenger, så vil det ikke være noen refusjon for det. Og da kan det jo høres vilkårlig ut hvordan dette er satt, sier Liaeen Jensen.

Vil ha nytt system

– Det er sikkert veldig vanskelig å lage et godt system, men systemet lider jo under av at det er for lite penger, at det trengs mer friske penger inn, mener Liaaen Jensen.

Hun tar til orde for et enklere støttesystemer og mener det er viktig å løfte enkelte grupper og sørge for at de får billigere tannlegebehandling.

– Som for eksempel minstepensjonister, studenter, folk som har veldig dårlig råd, som har av en eller annen grunn veldig store behandlingsbehov, som ikke kommer inn under de fjorten punktene som vi har i dag.