Mercedes E-klasse W124: - Er dette virkelig verdens beste bil?
Brooms bilekspert kjenner den svært godt - blir du overrasket?
Benny Christensen er Brooms bilekspert. I "Spør Benny"-seksjonen på broom.no svarer han på alt som har med bil å gjøre.
Her er et av spørsmålene fra siste nettmøte:
Hallo vi ser på ny bruktbil til familien og kan ikke bruke så mye penger på det. Likevel trenger vi en stor og romslig bil med plass til hele familien og den må være driftssikker slik at vi ikke kjøper noe som står på verkstedet hele tiden. Fra kamerater har jeg blitt tipset om at Mercedes E-klasse fra tidlig på 1990-tallet er bortimot skuddsikkert og kanskje verdens beste bil.
Skjønner også at det ikke er så mye moderne fiksfakserier som kan gå i stykker på den og det passer meg veldig bra. Hva bør jeg se etter her av modeller og er det noe spesielt jeg må passe på? Hvor mye koster et bra eksemplar? Hilsen Håvard på biljakt.
Benny svarer:
Heisann Håvard!
Nei, dette er faktisk ikke i nærheten av å være verdens beste bil. Ikke en gang da den var ny.
Jeg jobbet på Bertel O Steen som mekaniker den gangen de var nye – og tør påstå at jeg kjenner disse bilene forholdsvis godt.
Bilene var faktisk ”helt krise” for fabrikken. Reklamasjonskostnadene fløy rett til himmels etter lanseringen av W124-bilen, som den kalles på Mercedes-språket. Den var vel rett og slett ikke helt ”ferdig” da den ble sluppet på markedet. Synd at det var slik.
Vanlige feil den gang – og som fortsatt bør sjekkes er: Bremseskiver, særlig bak. Dårlig virkning på parkeringsbrems, opplagring mellomaksel, følsom forstilling (mye feil med hjulvinkler), dårlige (dvs. slakke i) endeledd. Knekte forfjærer, ulyd fra bakaksel, rakling fra registerkjede (var kampanje på dette), høyt oljeforbruk pga. ventiltettinger som ble harde, lett irr på rotor og fordelerlokk (sælig på 260 E og 300E) og ofte feil på tennpluggkabler og plugghetter - for å nevne noe.
Bilene ble heldigvis bedre utover i produksjonen, men mange har nå ofte gått veldig langt og fått et anstendig antall år på baken, noe som igjen betyr slitasje og enda flere feil. Rust er naturlig nok heller ikke noe ukjent fenomen på disse.
Til tross for at det var mye negativt, så vil jeg ikke nødvendigvis fraråde kjøp. Bilene har absolutt positive sider også. Slik som plass, komfort, kjøreegenskaper for å nevne noe. Det gjelder som du skjønner å lete opp et skikkelig velholdt eksemplar som ikke har gått herfra til månen X-antall ganger, som har en fersk EU-kontroll, dokumentert historikk og kilometerstand - og ikke altfor mange eiere.
Legger du 30 000– 40 000 kroner i det bør du kunne bli eier av et noenlunde friskt, helt og pent eksemplar. Jeg vil også anbefale deg å ha mer fokus på teknisk stand her enn kult utstyr og stor motor.
Lykke til!
Les mer om E-klasse i vår store bruktbilguide:
Rust på bruktbil: Dette er de 20 beste
Stort arkiv
Alle spørsmål Benny svarer på, legger seg automatisk inn under de ulike bilmerkene her på broom.no.
Du kan også lese alle svarene på Spør Benny-seksjonen
Velkommen – og lykke til!
LES OGSÅ: Prut til selgeren blir sint!
Har du innspill eller erfaringer – skriv inn i kommentarfeltet under: