Tater-mamma framstilt som utviklingshemmet: «Nektes å snakke romani med barnet mitt»

Nå vil barnevernet tvangsadoptere det sju år gamle barnet hennes. Både Taternes Landsforening og tingrettens psykolog mener det er i strid med menneskerettighetene.

TV 2 har gjennom en rekke saker fortalt om Line og Pers kamp mot barnevernet.

Saken utspiller seg i kjølvannet av åtte dommer mot Norge i Menneskerettsdomstolen.

Barnet, som er av taterslekt, er plassert i et etnisk norsk fosterhjem. Moren forteller at barnevernet ikke har latt henne få bruke språket sitt, romani, under samvær.

– Det er så sårt at jeg ikke har ord, sier Line, som er mor til barnet.

Barnevernet i Gran kommune har i flere år unnlatt å introdusere det sju år gamle barnet for språket og kulturen til den nasjonale minoritetsgruppen.

– Saken er et gufs fra fortiden. Både barnets og foreldrenes menneskerettigheter brytes, mener Taternes Landsforening.

Barnevernet går inn for tvangsadopsjon og skriver at de ikke finner det riktig å kommentere saken foran behandlingen som snart kommer opp for tingretten.

Fikk ikke si de er mamma og pappa

Moren og faren sier de også er blitt nektet å fortelle at de er barnets biologiske foreldre, fram til november i fjor.

– Det river i hjertet vårt. Ungen vår har rett til å vite hvem vi er og hvor den kommer fra, sier Line og Per, som er faren til barnet.

Barnet ble plassert i det norske fosterhjemmet da det var fem måneder gammelt, begrunnet med at foreldrene hadde for dårlige omsorgsevner.

I den første psykolograpporten ble moren framstilt som lett utviklingshemmet, noe som er feil, ifølge fastlegen hennes og en nevropsykolog.

Foran adopsjonssaken konkluderer rettens psykolog med at foreldrene har alminnelig god omsorgskompetanse.

MAKTMISBRUK: Foreldrene, Line og Per mener taterbakgrunnen er brukt mot dem i saken.
MAKTMISBRUK: Foreldrene, Line og Per mener taterbakgrunnen er brukt mot dem i saken. Foto: Olav Wold / TV 2

Moren og faren, som kun får tre samvær i året, understreker at de ikke klandrer fosterforeldrene.

Kritikken deres er rettet mot barnevernet, som de mener har gjort grove feilvurderinger, både av dem som foreldre og av barnet, som har spesielle behov.

Stolt reisende

Ifølge moren har barnevernet sagt at barnet ikke er modent nok til å bli orientert om sin tilhørighet til tater-romanifolket.

– Jeg er stolt av å være reisende. Men jeg har ikke fått lov å til snakke eller synge på språket vårt under samværene. Jeg har heller ikke kunnet lære barnet om kulturen vår, sier hun, og fortsetter:

– Dette er umuliggjort av barnevernet fordi de ikke har introdusert barnet for sin tilhørighet. Vi blir utsatt for brudd på våre rettigheter.

Romanifolk

  • Romanifolket, også kjent som de reisende eller tatere, er en av Norges fem nasjonale minoriteter.
  • Det finnes ingen sikre tall for hvor mange som regner seg som en del av folkegruppen. Det nyeste anslaget fra Europarådets kommissær for menneskerettigheter er mellom 4000 og 10 000.
  • Norsk er i dag hovedspråket. Men norsk romani eller rotipa er fortsatt et levende språk blant mange i gruppa.
  • Språkforskning og tidlig migrasjonshistorie peker mot at romanifolket/taterne har felles indisk opphav med rom. Men opprinnelsen har vært omstridt både blant forskere og innenfor gruppa selv.
  • Norge beklaget i 2015 overgrepene og assimileringspolitikken som ble ført mot folkegruppen fram til 1980-tallet, etter en granskning ledet av Knut Vollebæk.

Kilde: SNL

Nylig fikk foreldrene beskjed om at barnevernet har introdusert det sju år gamle barnet for taterkulturen. Det har skjedd etter at TV 2 stilte barnevernet en rekke spørsmål, som de ikke har ønsket å svare på.

Og uten at foreldrene ble involvert.

De mener barnevernet har hatt adopsjon som målsetting helt fra saken startet.

– Slik de har opptrådt har de krenket barnets og vår rett til familieliv, sier de.

– Måtte prioritere andre områder

Det er fire år siden tingretten i en dom forutsatte at barnevernet skulle sørge for at barnet gjøres kjent med tater-romani-kulturen.

– Dessuten forutsetter retten at barneverntjenesten, nå som barnets tater-tilknytning er blitt problematisert og opplyst i langt sterkere grad enn tidligere, sørger for at barnet introduseres for og gjøres kjent med denne delen av sin kultur, skriver retten i juni 2017.

Men dette har barnevernet unnlatt å gjøre helt fram til for rundt en måned siden, kort tid før saken om tvangsadopsjon skal behandles.

Barnevernet ønsker ikke å svare på hvorfor barnet ikke har fått lære om minoritetskulturen det tilhører.

Men i en beslutning fra Fylkesnemnda for et år og et halvt år siden ble det forklart med at man har måttet prioritere barnets utvikling på andre områder i fosterhjemmet.

Det har også nylig kommet en forklaring om at de ikke var kjent med at barnet var tospråklig i starten av saken. Men det framgår av dokumenter at de var kjent med taterbakgrunnen til moren før omsorgsovertakelsen.

At barnet var tospråklig ble også problematisert i tingretten for fire år siden.

Uenighet mellom psykologene

Psykologen tingretten har oppnevnt foran behandlingen av adopsjonssaken, skriver at 7-åringen har mistet muligheten til å snakke sitt eget morsmål, og til å få kjennskap til sin kulturelle bakgrunn.

Hun mener en tvangsadopsjon bryter med FNs barnekonvensjon, og dermed vil være i strid med menneskerettene.

Psykologen konkluderer også med at foreldrene har alminnelig gode omsorgsevner og bør få mer samvær. Noe som bryter med tidligere psykolog-vurderinger i saken.

Foreldrene har ikke rusproblemer. Og det har aldri vært snakk om vold eller overgrep mot barnet.

Vurderingstema i saken har vært hva som er til barnets beste, foreldrenes omsorgsevner, og tilknytningen til fosterhjemmet.

Taterne reagerer

Taternes Landsforening har lenge fulgt Line og Pers kamp mot barnevernet. De kaller saken et gufs fra fortiden.

– Barnet blir frarøvet språket og kulturen sin, i strid med barnevernloven og menneskerettighetene. Det er et stort overgrep, sier Lillan Støen som er sekretær i foreningen.

– Det var jo sånn de behandlet oss gjennom mer enn et århundre. Og vi ser jo i saken til Per og Line at barnevernet kjører på samme linja, sier lederen, Holger Gustafsen.

Foreningen viser til at regjeringen for seks år siden beklaget overgrepene mot tater-romanifolket i Norge. Kvinner ble tvangssterilisert, og rundt 1500 barn ble urettmessig fratatt foreldrene i assimileringsprosessen fram til 1980-tallet.

OVERGREP: Taternes Landsforening mener behandlingen av Line og Per er et ekko fra fortiden. Da taterne ble tvangsfornorsket og fratatt 1500 barn, urettmessig.
OVERGREP: Taternes Landsforening mener behandlingen av Line og Per er et ekko fra fortiden. Da taterne ble tvangsfornorsket og fratatt 1500 barn, urettmessig. Foto: Olav Wold

Nå står striden om tvangsadopsjon. Noe barnevernet fikk medhold for i Fylkesnemnda.

Det ble anbefalt av en sakkyndig psykolog, og begrunnet med den sterke tilknytningen til fosterhjemmet, barnets spesielle behov og at foreldrenes ikke har gode nok omsorgsevner.

Det ble også vektlagt at barnet trenger stabilitet. Og at foreldrenes krav om tilbakeføring og rettssaker skaper uro.

Oppsiktsvekkende rapport

Foran ankesaken om tvangsadopsjon har TV 2 fått tilgang til den nye rapporten, skrevet av psykologen tingretten har oppnevnt som sakkyndig.

Den skiller seg fra tidligere psykolog-uttalelser, og snur saken fullstendig på hodet.

Tingrettens psykolog skriver at en tvangsadopsjon vil føre til en videre assimileringsprosess av barnet, i strid med menneskerettighetene.

Hun framholder at foreldrene har alminnelig god omsorgskompetanse og bør få mer enn tre samvær i året, slik at det kan gjøres vurderinger, også av en eventuell tilbakeføring.

Men barnevernet har nektet å følge dette rådet, noe advokaten til foreldrene reagerer sterkt på.

ULOVLIG: Advokaten til foreldrene, Maria Novotna mener barnevernet opptrer i strid med saksbehandlingsreglene når de nekter økt samvær.
ULOVLIG: Advokaten til foreldrene, Maria Novotna mener barnevernet opptrer i strid med saksbehandlingsreglene når de nekter økt samvær. Foto: Olav Wold

For rapporten kom i september ifjor, og førte til utsettelse av adopsjonssaken, fordi det ble anbefalt en ny utredning av barnet.

Saken starter ikke før i slutten av juni, og da har det gått ni måneder uten at foreldrene har fått mer samvær, til tross for det klare rådet.

– Det er jo anbefalt av den sakkyndige retten har oppnevnt, en psykologspesialist som har brukt mye tid på saken og laget en grundig rapport. Så det er vanskelig å forstå at barneverntjenesten nekter å gjøre det, sier Per og Lines advokat, Maria Novotna.

Barnesakkyndig kommisjon ga merknader

Hun mener det som skjer strider mot avklaringene som er kommet gjennom de åtte dommene mot Norge i Menneskerettsdomstolen og behandlingen av barnevernssaker i Høyesterett.

Der framholdes det at alle omsorgsovertakelser i utgangspunktet skal anses som midlertidige. Og at staten har en positiv plikt til aktivt å arbeide for at relasjonen mellom barn og foreldre opprettholdes.

Barnevernet ønsker ikke å svare på spørsmål om hvorfor de ikke følger anbefalingene fra rettens psykolog.

Men etter det TV 2 erfarer er de uenige i flere av vurderingene.

For mens den nye psykologen anbefaler at 7-åringen også bør få overnatte hos foreldrene, mener barnevernet at samvær er belastende for barnet. Og må skje med tilsyn, noe de har fått medhold for i Fylkesnemnda og fra tidligere sakkyndige.

Det er også på det rene at barnesakkyndig kommisjon har gitt merknader til rapporten. De skriver at vurderingen av foreldrenes omsorgsevne virker ensidig positiv.

– Det er tre tidligere sakkyndige utredninger av foreldrene som er noe motstridende, men som ikke blir drøftet opp mot hverandre i nevneverdig grad, skriver kommisjonen. Og anbefaler at dette utdypes i retten.

Barnevernet mener dette er en vesentlig merknad, men det avviser advokaten til foreldrene.

– Det har vært flere negative rapporter om foreldrene, og jeg synes det er spesielt at de kommenterer en positiv rapport på denne måten. Uansett er det bare bra at den rettsoppnevnte psykologen får utdype dette i retten, slik kommisjonen anbefaler, sier Maria Novotna.

Framstilt som lett utviklingshemmet

TV 2 har tidligere fortalt om Per og Line. Og om barnet deres som ble plassert i et norsk fosterhjem da det var fem måneder gammelt, fordi barnevernet mente det fikk mangelfull omsorg, og var under skjevutvikling.

Det ble ikke forsøkt hjelpetiltak i hjemmet, og heller ikke funnet fosterhjem i familie eller med tater-romanibakgrunn.

Barnevernet har i flere rettssaker fått medhold i at foreldrene har for dårlige omsorgsevner til å ivareta barnets behov. Og at det er til barnets beste å være i fosterhjem, med begrenset samvær. Noe de også har fått støtte for fra sakkyndige.

Per og Line mener en feil diagnose på mor, som lett utviklingshemmet, har hatt stor betydning for saken. Diagnosen ble omtalt av psykologene som vurderte moren like før omsorgsovertakelsen. Og har i ettertid blitt sterkt tilbakevist, både av fastlegen til familien og en nevropsykolog.

Foreldrene mener også taterbakgrunnen er brukt mot dem.

En nabo og en bekjent av moren, som var med og møtte barnevernet, har bekreftet at de opplevde nedsettende prat om taterne, overfor TV 2.

Men det har blitt avvist av barnevernet.

KAMP: Per og Line sier de aldri vil gi opp kampen for barnet sitt.
KAMP: Per og Line sier de aldri vil gi opp kampen for barnet sitt. Foto: Olav Wold

– Kan forvirre barnet

Foreldrene mener kontrollen av barnevernets bruk av makt er for dårlig.

– Det har vært hjerteskjærende å ikke kunne si til barnet at vi er mamma og pappa under samværene. Og det at jeg ikke får snakke og synge for barnet vårt på romani er forferdelig. Jeg er stolt av å tilhøre de reisende og vil bringe dette videre til barnet, sier Line.

Den nye rettsoppnevnte psykologen har vurdert samvær og sett på tilknytningen mellom barnet og fosterforeldrene, og de biologiske foreldrene.

Hennes klare råd er at barnet informeres om sitt biologiske opphav så fort som mulig. Og at ungen får informasjon og påfyll knyttet til sin kulturelle bakgrunn. Hun framholder at mangel på informasjon kan skape forvirring og identitetsproblemer for barnet.

Viser til kritikken fra Europa

Psykologen viser både til dommene mot Norge i Menneskerettsdomstolen og Høyesteretts gjennomgang av barnevernssaker i rapporten.

TV 2 er kjent med at barnevernet fulgte rådet om å informere barnet om hvem som er de biologiske foreldrene, rundt to måneder etter at den sakkyndige rapporten ble framlagt.

Ifølge foreldrene er begrunnelsen for at dette ikke har skjedd tidligere barnets spesielle behov, og at det ikke har vært modent nok.

Moren og faren har også fått beskjed om at det sju år gamle barnet vil bli informert om sin kulturbakgrunn. Og at barnevernet skal lage en plan for dette.

Og nylig fikk de vite at barnet har blitt informert. Og at de kan lære det om språk og kultur under samvær.

Dette har skjedd sju måneder etter at den sakkyndige rådet dem til å gjøre det, og etter at TV2 har stilt barnevernet flere spørsmål rundt saken.

Og det er fire år siden tingretten forutsatte at de skulle sørge for å introdusere barnet for kulturen det tilhører.

Fylkesnemnda godtok tater-brudd

I Fylkesnemndas beslutning om tvangsadopsjon, fattet i november 2019, framholdes det at båndene til taterkulturen ble svekket allerede ved omsorgsovertakelsen, da barnet var fem måneder gammelt.

Og at det har vært begrenset samvær.

Det er denne beslutningen ankesaken dreier seg om.

– For barnet vil derfor en adopsjon i liten grad medføre en endring i barnets relasjon til foreldrene og derigjennom dets kulturelle opphav, skriver nemnda.

I adopsjonsbeslutningen legges det til grunn at det ikke vil være mulig for barnet å lære seg å snakke og forstå romani, verken som fosterbarn eller adoptivbarn.

Men at barnet vil få kjennskap til sin minoritetskultur i fosterhjemmet og gjennom besøkskontakten med foreldrene.

Det er snakk om en såkalt åpen adopsjon med to samvær i året.

At barnevernet ikke har fulgt tingrettens forutsetning om å introdusere barnet for sin kulturelle bakgrunn, i en dom fra 2017, blir også kommentert av fylkesnemnda.

Den skriver at dette i liten grad er fulgt opp, og forklarer det med at barnets utvikling på andre områder har måtte prioriteres.

– Barnet har også vært såpass lite at det i begrenset grad er mulig å innføre det i to kulturer, skriver nemnda.

Som også konkluderer med at samvær er krevende for barnet.

At det ikke ble forsøkt funnet et fosterhjem i familien eller med taterbakgrunn, blir ikke kommentert.

Og fylkesnemnda mener beslutningen deres ikke strider mot menneskerettene ut fra dommene i EMD.

Dette er også barnevernets oppfatning, etter det TV 2 erfarer.

MÅ STOPPES: Taternes Landsforening håper politikerne på Stortinget engasjerer seg for taterne, slik at saker som den om Per og Line ikke gjentar seg.
MÅ STOPPES: Taternes Landsforening håper politikerne på Stortinget engasjerer seg for taterne, slik at saker som den om Per og Line ikke gjentar seg. Foto: Olav Wold

Taternes Landsforening mener saken til Line og Per viser at det norske samfunnet fortsatt har et langt stykke å gå for å sikre rettighetene til minoritetsgruppene.

Gir ikke opp kampen

– Det vi ser i denne saken minner jo om den gangen Norsk Misjon blant hjemløse herjet, sier Holger Gustafsen.

Han framholder at den ikke er enestående.

– Vi har i en årrekke forsøkt å få myndighetene til å rekrutere fosterhjem med taterbakgrunn, slik at språk og kulturbakgrunn ivaretas ved omsorgsovertakelser. Men vi blir ikke hørt, sier Lillian Støen.

Foreldrene har ikke gitt opp. De mener det fortsatt det er mulig å lære barnet språket og kulturen det kommer fra.

– Vi håper tingretten avviser adopsjon og beslutter langt mer samvær og tilbakeføring over tid. Da får barnet vårt også muligheten til å lære om den reisende kulturen, som jeg er så stolt av å tilhøre, sier Line.

– Og det er det eneste rettferdige. Vi er bra folk og det er uforståelig at barnevernet og det norske samfunnet nekter oss å ha barnet vårt, sier faren, Per.

TV 2 har lagt fram kritikken som reises og stilt en rekke spørsmål til barnevernet i Gran kommune. Men de ønsker ikke å kommentere saken.

– Kommunen finner det ikke riktig å stille til intervju eller kommentere TV 2s spørsmål og uttalelser i en enkeltstående sak, forut for en behandling i rettssystemet, skriver barnevernlederen.

TV 2 informerer:

I sitater fra rapporter der barnets kjønn framgår, har vi endret det til barnet. Vi bruker heller ikke etternavnet til moren og faren. Dette er gjort i samråd med foreldrene og deres advokat for å sikre barnet mot identifisering.

Relatert