JULEN I AFRIKA: Den norske legen Hilde Brun Andersen jobber på et sykehus i Den sentralafrikanske republikk i julen.  (Foto: Leger uten grenser)
JULEN I AFRIKA: Den norske legen Hilde Brun Andersen jobber på et sykehus i Den sentralafrikanske republikk i julen. (Foto: Leger uten grenser)

Norske Hilde tilbringer julen med lutfattige mennesker på et sykehus i Afrika

Kontrasten til hvordan vi feirer jul hjemme i Norge er nok det vanskeligste. Og det å se urettferdighet så tett på.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Midt på det afrikanske kontinentet ligger et glemt land, et land de færreste av oss har kunnskap om, eller kanskje til og med har hørt om.

Den sentralafrikanske republikk er et av Afrikas og verdens fattigste og minst utviklede land. Innbyggerne her lever i frykt for vold, overgrep og sykdom, og til tross for stor rikdom av både mineraler og tømmer lever de fleste av landets 4,5 millioner innbyggere i dyp fattigdom.

I år feirer den 33 år gamle norske legen Hilde Brun Andersen julen i det kriserammede landet. Høytiden blir annerledes og vanskelig:

– For meg er det vanskeligste å vite at bare hundre meter unna er det barn som ikke får nok mat, mens vi sitter og spiser julemiddag. Og se på mine små pasienter som går rundt med store mager og tynne bein. Kontrasten til hvordan vi feirer jul hjemme i Norge er nok det vanskeligste. Og det å se urettferdighet så tett på. Det gjør vondt. Men det er klart at jeg lengter hjem, sier hun til TV 2 Nyhetskanalen.

Gjennomsnittlig levealder på 48 år

Siden 2005 har landet vært preget av en væpnet konflikt som brøt ut mellom regjeringen i landet og væpnede opposisjonsgrupper som ønsket større politisk makt.

Kampene varte i over tre år og drev over 300.000 mennesker på flukt. Til tross for at en fredsavtale ble signert i 2008 er det fremdeles urolig i landet.

Barnedødeligheten er svært høy, gjennomsnittlig levealder ligger på bare 48 år, få har tilgang til rent drikkevann, og helsevesenet i landet er nærmest ikke-eksisterende.

– Her har de behov for absolutt alt

Hjelpen fra Hilde Brun Andersen og Leger Uten Grensers er sårt tiltrengt.

– Det jeg ser her på sykehuset, de har jo en befolkning som er veldig, veldig fattig, og som har et veldig lavt nivå av utdannelse, som har lite tilgang på helseopplysning og som har behov for absolutt alt, i hvert fall de menneskene som jeg jobber med her, sier hun.

– Og i den delen av landet der jeg er, er det lite infrastruktur og det gjør jo at det er mye vanskeligere å komme til, med de tingene som folk trenger.

Som en av få leger i landet har 33-åringen en svært meningsfylt jobb:

– Det er veldig, veldig meningsfylt, men jeg skulle ønske at det ikke var så lett å gjøre noe så meningsfylt. Det er noe så enkelt som å gi folk væske og malariamedisiner, som vi redder aller fleste livene med. Det skulle ikke vært så lett å redde liv.