REGNESTYKKET: Hoveddelen av strømregningen går til skatter. avgifter og overskudd for kraftselskapene og Staten.  (Foto: TV 2)
REGNESTYKKET: Hoveddelen av strømregningen går til skatter. avgifter og overskudd for kraftselskapene og Staten. (Foto: TV 2)

Kraftselskapene håver inn – forbrukerne må betale

Liberalisering av strømmarkedet skulle gjøre strøm billigere og sikre oss mot kraftkriser. I stedet er det kraftprodusentene og myndighetene som har stukket av med gevinsten.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I 1991 ble det energimarkedet avregulert, man ventet at det ville føre til lavere og mer stabile strømpriser.

Dårligere konkurranse

Men ifølge markedsekspert Carl Johan Högbom, som har studert det frigitte nordiske markedet, ble det ikke slik.

Markedsekspert, Carl Johan Høgbom. (Foto: TV 2)
Markedsekspert, Carl Johan Høgbom. (Foto: TV 2)

– Jeg tror ikke det ble helt ble som deregulererne hadde tenkt. Prisene har gått opp, antallet aktører på markedet har minsket og konkurransen er dårligere, sier han til TV 2.

Mens strømprisen på kraftbørsen NordPool for ti år siden lå rundt ti øre per kilowattime, er den i år firedoblet – til rundt 40 øre i snitt.

Nordmenn betaler til sammen 30 milliarder kroner for strømmen i år. Av dette er bare 5 milliarder betaling for selve strømmen.

10 milliarder er for frakt, mens 15 milliarder er skatter, avgifter og overskudd til kraftselskapene og Staten.

LES OGSÅ: Derfor må du betale mer for strømmen

Kjøpe fra utlandet

Forbrukerne har altså grunn til å være skuffet, og det er adm.dir. i Huseiernes Landsforbund Peter Batta.

– Jeg har blitt mer og mer overrasket, for prisene har jo bare gått en vei – oppover.

Dette skyldes blant annet at det er dyrt å produsere strøm i utlandet, ifølge markedseksperten.

– Hvis strømmen som produseres i Norden ikke rekker til, så vi må kjøpe fra Tyskland, eller fra et annet land. Det kan være dyrt. Da blir det prisen på den strømmen som styrer prisene i hele Norden, sier Högbom.

LES OGSÅ: Ny kraftlinje klar om fire år