ENKELT Å FOREBYGGE: De aller fleste norske barn får MMR vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder. I Europa er sykdommen likevel på fremmarsj. Illustrasjonsfoto. (Foto: Åserud, Lise/SCANPIX)
ENKELT Å FOREBYGGE: De aller fleste norske barn får MMR vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder. I Europa er sykdommen likevel på fremmarsj. Illustrasjonsfoto. (Foto: Åserud, Lise/SCANPIX)

Hvordan ta det riktige vaksine-valget

Oppfatningene om de ulike vaksinene er mange og sprikende.

– Det er viktig at alle vaksinerer seg slik at man oppnår ønsket resultat, forteller bedriftssykepleier Elisabeth Jensen, og legger til at all vaksinering av voksne og barn i Norge er frivillig.

I disse dager reiser hun rundt og holder foredrag om yrkes- og reisevaksinasjon for Bedrifthelsetjeneste og legekontorer.

Mange forskjellige vaksiner

Blant annet oppfordres voksne til å oppfriske barnevaksinene med en dose hvert tiende år.

Folkehelseinstituttet anbefaler russekullet til å vaksinere seg mot smittsom hjernehinnebetennelse, en sykdom som i verste fall er dødelig og som har dukket opp hvert år under russefeiringen.

Den mye omdiskuterte vaksinen, HPV-vaksinen som virker forebyggende mot noen virus som kan føre til livmorhalskreft, tilbys norske jenter på 12 år.

Og skal du ut å reise finnes det en lang liste vaksiner man bør vurdere å ta.

Du kan laste ned vaksinasjonsboka til Folkehelseinstituttet her.

Les også: To av tre jenter har tatt HPV-vaksinen

Valgets kvaler

Men hvordan tar man disse valgene?

Bedriftssykepleieren gir råd og veiledning, og ønsker at alle skal være trygge når de tar sitt valg.

Hun får mange henvendelser fra bekymrede foreldre som er usikre på hvilke vaksiner barna deres bør ta, og hvilke vaksiner de kan være foruten.

– Spør heller en gang for mye enn en gang for lite, råder Jensen.

Jensen har full forståelse for at mange er usikre på hvorvidt de ønsker å ta en vaksine eller ikke. Etter at flere opplevde negative bivirkninger etter svineinfluensavaksinen er nok flere blitt skeptisk til vaksiner.

– Bivirkninger har vi på alle medikamenter, ikke bare vaksiner, understreker Jensen.

Bivirkninger

Men det er forskjell på bivirkninger fra vaksiner og bivirkninger fra andre medisiner, for vaksiner gis til friske mennesker. Bjørn Morten Hofmann er professor i medisinsk filosofi og mener det er flere aspekter man bør ta med i vurderingen før man tar en vaksine.

– Det er viktig å sette seg inn i virkninger og bivirkninger, hvor godt vaksinen er testet ut og hvor effektiv den er, sier Hofmann.

Ifølge Hofmann er en standard vaksine ganske godt testet ut, mens man under et mer akutt tilfelle, som influensa, ikke har tid til å ta alle testene man skulle ønske. Da støtter man seg til det man vet om tilsvarende vaksiner.

– Med vaksiner er det noen byrdebærere og noen gratispassasjerer. Gratispassasjerene er de som nyter godt av at mange tar vaksinen, slik at sykdommen blir «utryddet». De blir ikke smittet, selv om de ikke tar vaksinen. Byrdebærerne er de som får bivirkningene, men som kanskje ikke har dratt nytte av vaksinen, sier professoren.

Gratispassasjerer

Når man blir oppfordret til å ta en vaksine velger flere å ta den, ikke bare for seg selv, men for å gjøre hele samfunnet en tjeneste.

– Gratispassasjerene er «snyltere», mens byrdebærerne får en sykdom når de forsøker å beskytte seg mot en annen. Begge gruppene er etisk utfordrende. Alle vil nyte godt av vaksinens virkning, ingen vil være byrdebærere, men noen vil være gratispassasjerer. Her står vi alle overfor vanskelige valg, sier Hofmann.

Les også: Bekrefter sammenheng mellom vaksine og narkolepsi

Les også: Eksporterte omstridt vaksine

Vaksine basert på tillit

Han mener det er vanskelig å danne seg en mening om vaksiner.

– Det er et komplisert tema, og oppfatningene om de ulike vaksinene er mange og sprikende. Hvorvidt man velger å ta en vaksine baseres mye på tillitt. Å finne sin egen vei er ikke enkel, sier Hofmann.