MISTET FAR OG BROR: Khal Mohammad (12) og onkelen Nak Mohammad utenfor det lille huset hvor storfamilien bor, utenfor Maymana i Afghanistan.  (Foto: Anders Sømme Hammer)
MISTET FAR OG BROR: Khal Mohammad (12) og onkelen Nak Mohammad utenfor det lille huset hvor storfamilien bor, utenfor Maymana i Afghanistan. (Foto: Anders Sømme Hammer)

Norske soldater drepte faren til Khal (12): – Jeg husker vi begravet ham, og at vi gråt

Den fattige familien i Afghanistan sliter med å klare seg etter at forsørgeren og firebarnsfaren Chora ble skutt og drept av norske soldater i 2009.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– De skjøt en kule på min far. Jeg satt bakpå, forteller Khal Mohammad.

Den 12 år gamle afghanske gutten bor hos sin onkel, Nak Mohammad. I juli 2009 ble faren Chora skutt og drept av norske soldater utenfor Maymana i Afghanistan. Khal, som den gang var ni år, og hans tre søsken mistet sin far, familiens forsørger.

To år etter beskriver 12-åringen i detalj hva som skjedde den skjebnesvangre dagen. Han husker at de kom kjørende på motorsykkelen, at faren kjørte med ham selv bakpå, at faren ble skutt mens de var i fart, at de veltet og at faren ble fraktet bort i et helikopter.

Se intervjuet med Khal Mohammad i tredje og siste del av dokumentarserien «Krigens pris» her

Skutt på kloss hold

Khal hadde vært sammen med sin far på markedet hvor de blant annet hadde kjøpt godteri. På vei hjem gjennom ørkenen kjørte de sammen med en annen motorsyklist.

På veien foran dem så de plutselig norske militærkjøretøy.

De norske soldatene fryktet at motorsyklene som kjørte rett mot dem var opprørere, og i verste fall selvmordsbombere. På kloss hold ble det avfyrt flere skudd. Noen varselskudd samt to skudd som traff Chora.

– Det første skuddet traff her, sier Nak mens han peker på pannen.

DØDE: Chora ble fraktet til den norske leiren i Maymana med helikopter. Han døde da han ble operert.  (Foto: Scanpix)
DØDE: Chora ble fraktet til den norske leiren i Maymana med helikopter. Han døde da han ble operert. (Foto: Scanpix)

Utrolig nok kom Khal fra det uten fysiske skader. Mens farens ble fraktet bort i et militærhelikopter, ble Khal tatt vare på av slektninger i Maymana. Chora døde på operasjonsbordet i den norske leiren i Maymana.

Ifølge pressemeldingen Forsvaret sendte ut rundt et døgn etter hendelsen forsøkte de norske soldatene å stanse motorsyklene ved hjelp av håndsignaler, tilrop på lokalt språk og varselskudd.

Drapet på Chora gir lite utslag på statistikken over drepte sivile afghanere. Det finnes ingen sikre tall på hvor mange sivile som har blitt drept som følge av den ti år lange krigen, men et beskjedent anslag er 30.000. De aller fleste drepte har familier som sitter igjen med sorgen, og i et lutfattig land som Afghanistan kan de praktiske og økonomiske konsekvensene av et drept familiemedlem være enorme.

LES ANDERS SØMME HAMMERS BLOGG: «Gjensyn med Khal»

Rot med erstatningsspørsmålet

Da Chora døde satt enken hans Nowros igjen med de fire barna. Familien ba om en form for erstatning for tapet. Norske myndigheter mente erstatningsspørsmålet måtte behandles sentralt av ISAF, og henviste familien til ISAFs hovedkvarter i Kabul.

De første dagene hevdet Forsvaret at de var usikre på om Chora var sivil eller opprører. Først etter at Dagbladet hadde fått bekreftet at mannen var sivil fra guvernøren i Faryab-provinsen, og etter at avisen hadde trykket et intervju med mannens etterlatte, innrømmet norske myndigheter at mannen som hadde blitt drept var sivil.

Dette var første gang norske myndigheter innrømmet at sivile hadde blitt drept av norske styrker i Afghanistan.

Da Forsvaret erkjente at Chora var sivil, lovet daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen at familien ville få hjelp. De fikk 8000 dollar. I tillegg mottok de noe støtte fra to ulike organisasjoner, blant annet tre kuer.

LES OGSÅ: Sønnen Trond Bolle ble drept i Afghanistan: – Min sønn døde forgjeves

Vanskelig hverdag

Khal og onkelen Nak besøker ofte graven til Chora. Khal forteller at han husker begravelsen og at de gråt.

– Han var en bra mann. Han var glad i meg, forteller 12-åringen.

Nak har fått forsørgeransvaret for brorens fire barn, i tillegg til de seks han har fra før. For den fattige storfamilien er hverdagen vanskelig. Nak arbeider som løsarbeider på byggeprosjekter. Pengene han tjener må han bruke både på sine egne og sin avdøde bror sine barn, og han sliter med å få endene til å møtes.

– Jeg må kjøpe mat til dem når jeg kjøper mat til mine egne barn. Jeg har ikke penger til det, forteller Nak Mohammad.

– Chora var den eldste av oss tre brødre. Han hadde en skikkelig jobb som redskapssliper, og han sysselsatte oss også. Det er som om noen har brukket vingene våre, forteller han videre.

I år har Faryab-provinsen blitt rammet av en alvorlig tørke. Nak så seg nødt til å selge én av de tre kuene han fikk for å få råd til mel. Familien har ikke hørt et ord fra det norske Forsvaret siden høsten 2009.

LES OGSÅ: Eksperter slakter norsk Afghanistan-strategi: – Vi har gitt afghanerne våpen og opplæring til borgerkrig

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VED GRAVEN: Khal og onkelen Nak ber ofte graven til Chora. ¿ Jeg husker da vi begravet ham, og at vi gråt, forteller Khal.  (Foto: Anders Sømme Hammer)
VED GRAVEN: Khal og onkelen Nak ber ofte graven til Chora. ¿ Jeg husker da vi begravet ham, og at vi gråt, forteller Khal. (Foto: Anders Sømme Hammer)

– Bare Gud kan straffe dem

Æreskodekser står sterkt i Afghanistan, spesielt på landsbygden. Og med det følger kravet om hevn, spesielt om noen tar livet av et familiemedlem. Nak Mohammad sier han har kjent på hevntankene.

– Hvis det var noen kjente av meg kunne jeg ta hevn. Hvis vi kunne ville vi gjort det, men jeg hadde ikke mulighet til det, sier han.

Forsvaret satt i gang en intern gransking av saken. Konklusjonen var at de to soldatene ikke kunne klandres for hendelsen.

«Etter en grundig gjennomgang av sakens dokumenter er det min klare oppfatning at de to mistenkte nordmennene ikke har gjort seg skyldige i noen overtredelse av verken strafferettslige eller disiplinærrettslige regler».

– Vi kan bare henvende oss til Gud, bare Gud kan straffe dem, sier Nak.

Om han hadde hatt muligheten til det ville han hevnet seg.

– Det var noen som var avhengige av ham, nå er de hjelpeløse. En familie er ødelagt. Han ga oss arbeid og han var ung. Jeg kan ikke akseptere å se at broren min ble drept, sier han.

Se Krigens pris del 1. «Makt og avmakt»
Se Krigens pris del 2. «Den harde veien ut»