Egyptere strømmer til valgurnene. Samtidig fortsetter demonstrasjonene mot militærregimet på Tahrir plassen. (Foto: Afp / Ap / Scanpix)
Egyptere strømmer til valgurnene. Samtidig fortsetter demonstrasjonene mot militærregimet på Tahrir plassen. (Foto: Afp / Ap / Scanpix)

Egypterne går til valgurnene: – Vi har levd som slaver. Nå stemmer vi for frihet

Samtidig som mange egyptere strømmer til for å stemme, fortsetter demonstrasjonene mot militærregimet som styrer Egypt.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Da valglokalene åpnet klokken 08 mandag morgen, sto det lange køer med ivrige velgere klare til å avgi stemme i det første valget i Egypt etter Hosni Mubaraks fall i februar år.

Etter flere tiår med diktatur håper mange at det historiske valget vil representere det første steget mot et fritt demokratisk Egypt.

– Vi har levd som slaver. Nå stemmer jeg for frihet, forteller Iris Nawir til nyhetsbyrået Ap, som i en alder av 50 år er førstegangsvelger.

Frykter militærrådets planer

De siste par ukene har demonstrasjonene mot militærregimet blusset opp flere steder i Egypt. Minst 41 demonstranter har blitt drept, og mer enn 2000 har blitt skadet.

HISTORISK VALG: Valglokalene i Egypt åpnet klokken 8 mandag
  morgen. Først i mars neste år er valgresultatet klart. (Foto: Scanpix)
HISTORISK VALG: Valglokalene i Egypt åpnet klokken 8 mandag morgen. Først i mars neste år er valgresultatet klart. (Foto: Scanpix)

Tahrir-plassen i Kairo, hvor demonstrasjonene mot Hosni Mubarak startet for snart et år siden, har igjen blitt fylt til randen av demonstranter.

Etter at Mubarak ble styrtet i februar, har landet blitt ledet av militærrådet og lederen Hussein Tantawi. Militærrådets oppgave var å overse prosessen til et demokratisk styre i landet.

Nå frykter demonstrantene at Tantawi og hans generaler vil forsøke å holde på makten. De har stilt krav om at militærrådet går av før parlamentsvalget starter.

LES FREDRIK GRÆSVIKS BLOGG: «Revolusjonen som ikke var over»

Boikotter valget

Militærrådet har blant annet nektet å la internasjonale observatører overvåke valget. Og usikkerheten rundt militærrådets rolle i fremtidens Egypt gjør at mange har valgt å boikotte valget som er satt i gang.

De mener det ikke er mulig å gjennomføre et demokratisk valg så lenge militærrådet sitter ved makten.

– Militærregimet har ikke forklart hvorfor de ikke vil ha noe særlig godt innsyn i hvordan valget avholdes, men vi vet jo at de forsøker å tviholde på makten. Blant annet har de innført regler som gjør at en fremtidig regjering ikke har mulighet til å få godt innsyn i forsvarsbudsjettet. Mange stiller spørsmål ved om hvorvidt de militære myndighetene er villige til å gi fra seg makten de nå sitter med når man har et folkevalgt parlament klart, sier TV 2-reporter Fredrik Græsvik på telefon fra Kairo.

AVLAGT STEMME: En eldre egyptisk mann viser fram beviset for
  at han har avlagt sin stemme. (Foto: Scanpix)
AVLAGT STEMME: En eldre egyptisk mann viser fram beviset for at han har avlagt sin stemme. (Foto: Scanpix)

Brorskapet er favoritter

Det muslimske brorskap er utpekt som de store favorittene til å vinne valget.

– Vi er redde for Det muslimske brorskap, men vi levde 30 år under Mubarak, så vi kan leve med dem også, forteller førstegangsvelgeren Iris Nawar (50).

– Jeg har aldri stemt for jeg har vært usikker på om det har vært ordentlige valg. Denne gangen håper jeg på det. Det viktigste er å ha et liberalt og sivilisert land, uten fanatikere, forteller 45 år gamle Shahira Ahmed.

En eventuell valgseier til Det muslimske brorskapet har ført til frykt blant den kristne minoriteten og andre sekulære. De er redde for at det kan føre til mindre personlig frihet og ikke et fullverdig demokrati.

– Det er fordi islamistene har en historie som ikke er særlig demokratisk i Midtøsten. Men på den annen side har Det muslimske broskap gjennom ganske mange år beveget seg i en mer og mer demokratisk retning. De sier de omfavner demokratiske prinsipper, og de har hatt en mye mer demokratisk praksis enn Mubarak-regimet hadde, sier Fafo-forsker Jacob Høigilt til TV 2 Nyhetskanalen.

Se hele intervjuet med forsker Jacob Høigilt i videovinduet:

574139

– Brorskapet la ned våpnene på 60-tallet

Høigilt mener imidlertid at det ikke er grunn til å frykte at Egypt kan bli dratt i en ekstrem islamsk retning. Han forteller at det var en ekstrem islamistisk retning i Egypt som herjet på 1970-, 80- og 90-tallet. Denne ble imidlertid knust, og var heller ikke populær i befolkningen generelt.

Det muslimske brorskap var ikke en del av disse grupperingene.

– Muslimbrødrene la ned sine våpen på 60-tallet og har aldri brukt våpen siden. Det enkelte frykter er mer en innskrenking av individuelle friheter som følge av at en konservativ moralsk bevegelse skal komme til makten, sier han.

Høigilt er likevel i tvil om suksessen ved valget. Uklare regler rundt valgordningen, vanskeligheter med å danne partier og drive valgkamp samt at militærrådet har nektet internasjonale observatører å overvåke valget, er alle faktorer Høigilt mener kan føre til uregelmessigheter.

FORNØYD VELGER: Stemningen var god i denne valgkøen i Kairo
  mandag morgen. (Foto: Afp)
FORNØYD VELGER: Stemningen var god i denne valgkøen i Kairo mandag morgen. (Foto: Afp)

– Det er grunn til å tro at det ikke vil bli spesielt bra gjennomført. Det har vært et kaotisk oppløp til valget, sier Høigilt.

Valgresultatet klart i mars

Tantawi og de andre generalene har lovet at de vil sikre et rent valg, og et stort antall soldater og politi er utplassert for å beskytte valglokalene mandag.

Det kompliserte valget vil foregår i flere etapper. Den første runden på tre stadier foregår frem til januar, hvor velgerne skal stemme inn 498 representanter til parlamentets nedre kammer.

Deretter blir det en ny valgrunde hvor man skal stemme inn 390 kandidater til parlamentets øvre kammer. Også denne runden vil foregå i tre stadier. Først i mars neste år skal valget avsluttes.

Lederen for militærrådet, Hussein Tantawi, sier landet står ved et veiskille.

– Enter lykkes vi, både politisk, økonomisk og sosialt. Hvis ikke kan konsekvensene bli svært alvorlige, men det vil ikke vi tillate, sa Tantawi i en uttalelse søndag ifølge BBC.