Christian Jolley (Foto: Anthony Devlin/Pa Photos)
Christian Jolley (Foto: Anthony Devlin/Pa Photos)

AFC Wimbledon: «The Crazy Gang» lever videre

Fem opprykk på ni år. AFC Wimbledon har vist at supporterdrevne klubber har livets rett.

London (TV 2 Sporten): På stasjonen i Wimbledon står det en gruppe godt voksne menn kledd i blått og gult. Kompisgjengen har sannsynligvis vært med på det meste. De har sett «The Crazy Gang» med Vinnie Jones og hans kompanjonger. Da var karantener, gule kort og en solid dose galskap blant kjennetegnene.

Alt toppet seg i 1988. Triumf på Wembley mot selveste Liverpool og Kenny Dalglish. Motstanderne hatet å komme på besøk til Wimbledon – samme om de spilte på Plough Lane eller Selhurst Park. De var de tøffeste guttene i klassen.

LES: Den utrolige historien om AFC Wimbledon

Vinnie Jones (Foto: MAX NASH/AP)
Vinnie Jones (Foto: MAX NASH/AP)

Men på slutten av 90-tallet begynte nedturen. «Norske» Wimbledon ble annet enn en suksess, og i 2000 rykket klubben ned fra Premier League.

Flytting
I 2002 ble det avgjort at Wimbledon skulle flytte til Milton Keynes, som ligger i en helt annen kant utenfor London. Da satte også majoriteten av supporterne ned foten. Engelske fans har sett klubber bli kommersialisert, endret og deler av identiteten totalfjernet. For «The Dons» var det helt uaktuelt å bli med på lasset lenger nord. Det er ikke der de hører hjemme.

De ville starte selv, de ville begynne helt på nytt.

I ligasystemet
AFC Wimbledon så dagens lys samme år som flyttingen av klubben de tidligere hadde elsket ble et faktum. Bare noen sesonger i forveien hadde de trofaste supporterne besøkt arenaer som Anfield, Old Trafford og Stamford Bridge.

De sto på bar bakke. Folk kunne møte opp for å prøvespille. De skulle oppover i divisjonene, og det første virkelige målet var å spille seg inn i Football League. Drømmen gikk i oppfyllelse da de beseiret Luton Town i Manchester i mai. Det var deres femte opprykk på ni år.

- Vi har blitt drevet framover av supporternes styrke, sa manager Terry Brown etter at billetten til League Two var sikret.

LES: Wimbledon inn i ligasystemet etter straffedrama

I Kingston
Laget spiller sine hjemmekamper i Kingston, snaut ti minutter fra Wimbledon. Ut av togstoppet Norbiton går fedre og sønner, kompisgjenger med ølbokser i hendene og gamle travere med stokk. En rusletur på noen hundre meter tar oss ut i en hovedgate.

Etter hvert kan man skimte noen lysmaster. Et par puber, noen bettingsjapper og kafeer som serverer egg og bacon pryder det relativt nedslitte området.

AFC Wimbledon-skilt (Foto: TV 2/)
AFC Wimbledon-skilt (Foto: TV 2/)

Det er snakk om FA-cup. Verdens eldste klubbturnering. Trofeet Wimbledon FC vant for 23 år siden. Scunthorpe fra League One er motstanderen i første runde. Drømmen er at de minst kan spille seg til tredje runde. Premier League-motstand vil kunne gi penger i kassen.

Gjennom telleapparatene
AFC-fansen varmer opp med noen pints i selve stadionet. Lukten av dårlig stekte burgere regjerer i lufta rundt Kingsmeadow Stadium. Det er kun sitteplasser på hovedtribunen. Den syngende kjernen stiller seg bak det ene målet.

«I can’t help falling in love with you.» Elvis-låten over høyttalerne passer på mange måter perfekt rett før avspark. For det er deres klubb. Supporterne har selv vært med på å føre AFC Wimbledon opp i divisjonssystemet.

AFC Wimbledon-supportere (Foto: TV 2/)
AFC Wimbledon-supportere (Foto: TV 2/)

Lagene entrer gressteppet. Terry Brown applauderer tilhengerne før avspark. Ståtribunen og benkene står så nære hverandre at man kan høre managerens instrukser. Det gjør også at supporternes ytringer blir hørt der innbytterne og trenerteamet sitter.

«We’re the famous AFC Wimbledon and we’re going to Wembley.» Sjansene for at klubben spiller FA-cupfinale i mai neste år er minimale, men den naive og ironiske tilnærmingen til fotballtilværelsen skaper en herlig ramme.

Terry Brown (Foto: TV 2/)
Terry Brown (Foto: TV 2/)

En stor familie
En kar løper ned til ei dame som selger kampprogram, og rapper et eksemplar med et smil om munnen.

- Nick, ikke fortell dette til Claire. Hun kommer til å bli rasende hvis hun får greie på det.

For det virker som at alle kjenner alle, og at det eneste er som en slags stor familie. Replikkene, meldingene og ropene går i ett fra start til slutt.

Vinnie Jones og andre, gamle storheter er borte for lengst. Nå er det helt andre gutter som står for susende taklinger og underholdningen. Scunthorpe får ikke et frispark etter en tøff duell, og bortelagets støttespillere på tribunen reagerer med sinne.

- If you can't solve a problem shut your mouth, svarer en tribunesliter syrlig.

Ingen festforestilling
Gjestene skaper mest og har ballen, men hjemmelaget blir på langt nær overkjørt. Det er ingen stor fotballkamp som spilles i Kingston.

Supporterne stiller seg bak spillerne, og de kommer til enkelte farligheter. Det er imidlertid lite som tyder på at den sure novemberdagen skal bli varmet opp med scoringer.

- Dette må bli 0-0. Kaldt er det også. Jeg hadde ofret livet for en øl, lyder det fra en av dem som har brukt stemmen aktivt gjennom hele kampen.

- Men du hadde aldri fått drukket den ølen hvis du hadde mistet livet. Har du tenkt på det?

Kompisgjengen skratter høyt, men latteren stopper når Scunthorpe presser på i sluttminuttene.

Kingsmeadow Stadium (Foto: TV 2/)
Kingsmeadow Stadium (Foto: TV 2/)

Terry Browns menn holder unna. Det ender 0-0, og det må spilles omkamp på Glanford Park senere for å kåre en vinner.

Wembley-sangen synges på vei ut av Kingsmeadow Stadium. Drømmen om et cupeventyr lever fortsatt for de 2933 tilskuerne som så AFC Wimbledon mot Scunthorpe.

Men viktigst av alt er at «The Dons» har nådd målet om å være i Football League. Med en helt annen «Crazy Gang» enn de som herjet tidligere.