Heidi Hansen før og nå. Bildet til venstre er fra oktober 2007, før hun legger seg inn til avrusning. Bildet til høyere er fra oktober i år, fra en RIO konferanse. (Foto: Privat)
Heidi Hansen før og nå. Bildet til venstre er fra oktober 2007, før hun legger seg inn til avrusning. Bildet til høyere er fra oktober i år, fra en RIO konferanse. (Foto: Privat)

Heidi (35) takker fastlegen for at hun er rusfri

– Han stilte opp for meg hele tida og så mine gode egenskaper, sier Heidi.

Heidi Hansen (35), ruset seg allerede som 12-åring. Hun har vært et såkalt «institusjonsbarn» under barnevernet, hun har skulket der og hun har skulket skolen.

– Jeg er litt lei denne standardhistorien om rusmisbrukere. For er det så enkelt? Kan de skylde på at de er barnevernsbarn, og at derfor ble de selvfølgelig rusmisbrukere? Jeg mener det er ansvarsfraskrivelse, sier en åpen og i dag rusfri Heidi Hansen til God morgen Norge.

Heidi er en av de som tok tak i sitt eget liv.

– Du er ikke dømt til å bli rusmisbruker, sier hun.

I dag jobber Heidi for Rio (Rusmisbrukernes interesseorganisasjon).

Les også: Samler inn vinterklær til narkomane på Facebook

Jeg skreik og var sint

Hun var ingen «Plata-narkoman». Hun bodde på Torshov/Grünerløkka og ruset seg hjemme.

– Jeg var helt umulig, forteller hun i dag.

Hun tok Amfetamin, piller, alt som var tilgjengelig. Hun har til og med tatt noen overdoser heroin, som gjorde henne sint.

– Jeg fikk psykoser og var paranoid og redd. I tillegg ble jeg ustabil og aggressiv.

Hun kunne gå rundt på gata og skrike, og bli forbanna hvis hun for eksempel måtte stå i kø.

– Folk gikk over på andre sida av gata, og det skjønner jeg i dag.

Heidi Hansen fra oktober 2007. To måneder før hun legger seg frivillig inn på institusjon for avrusning. (Foto: Privat)
Heidi Hansen fra oktober 2007. To måneder før hun legger seg frivillig inn på institusjon for avrusning. (Foto: Privat)

Les også: Sluttet på skolen for å selge dop

Første møte med fastlegen

Fastlege, Finn Bovim, møtte Heidi første gang i 2004. Den gangen hadde hun med seg sin voldelige kjæreste.

– Det klikket for meg på legesenteret den gangen. Jeg kastet blomsterpotter og jeg skreik, forteller Heidi.

Men det skremte ikke legen.

– Jeg tenkte hun trengte hjelp, og at hun bare var redd, sier Finn Bovim til God morgen Norge.

Grunnen til Heidis skrik var at hun hadde et inderlig håp om at legen skulle nekte henne å dra hjem med den voldelige kjæresten. Hun ville bli reddet.

Hun ble ikke reddet den gangen, men besøket hadde ført til at hun forsto at denne legen var ok.

– Han verken anmeldte meg eller ringte politiet, som alle andre ville gjort.

Les også: Flink storesøster døde av overdose som 15-åring

Vendepunktet

Heidi Hansen noen måneder før hun, i samarbeid med sin lege, ble innlagt på institusjon for avrusning. (Foto: Privat)
Heidi Hansen noen måneder før hun, i samarbeid med sin lege, ble innlagt på institusjon for avrusning. (Foto: Privat)
– Når jeg var rusa brydde jeg meg ikke. Ok, kanskje jeg tar en overdose, so what, det spiller ingen rolle, sier hun.

Men så kommer det til et punkt der man ifølge Heidi, finner ut at jo, det spiller faktisk en rolle.

– Du ser døden i øynene, og tenker jeg vil jo ikke dø!

Heidi begynte så smått og «avruse» seg selv. Hun dro til en bekjent i Sande, og sluttet med både sprøyter og amfetamin.

– Men til syvene og sist var institusjon det eneste alternativet.

I samarbeid med lege Bovim, ble han og Heidi enige om, at Heidi skulle legges inn på instutisjon, det skjedde 27. desember 2007.

I dag har Heidi vært rusfri i 4 år.

– Jeg oppfattet aldri Heidi som håpløs, som hun selv gjorde. Man må se mennesket bak rusen, sier lege Bovim.

Les også: Multihandikappede Torstein ble robbet på åpen gate

En siste rus

Det verste spørsmålet Heidi fikk var; hvordan har du det i dag, tror du at du klarer det?

– Faen, selvfølgelig skal jeg klare det. Det er ikke noe alternativ. Det var målet! Ingen skulle tvile på det, sier Heidi.

Siste gangen hun ruset seg var på institusjonen.

– Jeg smuglet det inn via bukselinningen, men jeg var bevisst på at dette var siste gang, jeg måtte bare ha en siste gang!

Det var nyttårsaften, 31.desember 2007.

– Nå har jeg vært rusfri i 4 år. Det har aldri vært noe alternativ for meg å ikke bli rusfri, forteller hun.

Les også:Å gi gjør deg lykkelig

Takker fastlegen

For Heidi kunne dette fort ha blitt en enda hardere kamp, hvis ikke fastlege Finn Bovim hadde stilt opp.

På det verste kunne hun både melde og ringe han.

Han har til og med syklet etter henne på Grünerløkka, fulgt henne hjem og roet henne ned.

– Han stilte opp for meg hele tida og så mine gode egenskaper. Hans tilgjengelighet har vært veldig viktig, avslutter Heidi.