GRESSHOPPER: Guide Michelin kokk Bjørn Svensson tilbereder gresshopper til elevene på Fyrstikkalléen videregående skole i Oslo.    (Foto: TV 2)
GRESSHOPPER: Guide Michelin kokk Bjørn Svensson tilbereder gresshopper til elevene på Fyrstikkalléen videregående skole i Oslo. (Foto: TV 2)

Elever får gresshopper til middag

Kan gresshopper være et bærekraftig alternativ til kjøtt?

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

NYE SMAKER: Elev ved Fyrstikkalléen videregående skole i Oslo fikk mandag prøve Guide Michelin-kokk Bjørn Svenssons gresshopper. (Foto: TV 2)
NYE SMAKER: Elev ved Fyrstikkalléen videregående skole i Oslo fikk mandag prøve Guide Michelin-kokk Bjørn Svenssons gresshopper. (Foto: TV 2)
– Jeg er litt skeptisk, men spent på hvordan det smaker, sier Bernhard Alexander Cano Amper, elev ved Fyrstikkalléen videregående skole i Oslo.

Han er en av flere som snart skal få smake på gresshoppene som putrer i grytene til Guide Michelin-kokk Bjørn Svensson.

– For ti år siden var det vanskelig å servere kråkeboller, som det finnes mye av i Norge. Da var det mange skeptiske øyenbryn som gikk opp, men i dag spiser folk dette. Folk blir mer og mer bereiste, og vet mer om hva som går an å spise, forteller kokken til TV 2 Nyhetene.

Skal lage film

Bakgrunnen for det kulinariske stuntet er lanseringen av filmkonkurransen «Ditt 2062» der ungdom skal vise Norge hvordan de tror jorden vil se ut i fremtiden.

– Vi vil ha klimaengasjerte ungdommer til å lage film for å sette klimaspørsmålet på dagsorden. Vi vil vite hvordan norsk ungdom ser fremtiden, sier prosjektleder Tine Tyldum.

Organisasjonen Natur og Ungdom valgte også å delta på åpningen av konkurransen.

– Hvis vi ikke klarer å få ned utslippene ganske raskt, kommer vi til å få store problemer med å fø syv milliarder mennesker på kloden. Da er det mulig at vi må bli kreative med hva vi spiser, sier leder Ola Skaalvik Elvevold.

Les også: Hun var nummer sju milliard – hvilket nummer var du?

– Mer korn og platemat

Forsker Unni Kjærnes ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), tror ikke gresshopper vil bli en sannsynlig matkilde for norske forbrukere.

– Matvanene har vokst frem gjennom mange år, og de har noe med matkultur å gjøre. Man spiser gresshopper i Mexico, men ikke i Norge. Og det tror jeg ikke at det er så lett å endre på, sier hun.

TVILER: Forsker Unni Kjærnes ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har ikke tro på at gresshopper blir en hit på norske middagsbord. (Foto: TV 2)
TVILER: Forsker Unni Kjærnes ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har ikke tro på at gresshopper blir en hit på norske middagsbord. (Foto: TV 2)
I stedet tror forskeren at vi vil spise mer korn og plantemat i fremtiden, i tillegg til en større andel fisk.

– Det viktigste er å få kontroll med kjøttforbruket, det er en stor miljø- og klimabelastning. All kjøttproduksjon i Norge er avhengig av store menger kraftfôr, som trenger land og vann for å produseres, i tillegg til skadelige utslipp.

– Smaker kylling

Flere av elevene var likevel mer enn villige til å smake på gresshopper duppet i hvitløk.

– Det var faktisk ikke så ille. Det smakte nesten som kylling, sier Bernhard Alexander Cano Amper.