– Å stille klokka er bare styr for folk og kyr

Alle gjør det, men de færreste vet hvorfor. To ganger i året stiller vi klokka fram eller tilbake.

Skulle spare strøm

Sommertid ble innført for første gang i Tyskland i 1916. Teorien var at ved å stille klokka fram ville man spare strøm, fordi folk ikke behøvde å skru på lampene når dagslyset varte lenger utover kvelden.

I ettertid har nesten hele Europa og Nord-Amerika fulgt etter.

Men amerikanske forskere har sådd tvil om hvorvidt man egentlig sparer strøm ved ordningen. Noen studier viser nemlig det motsatte. Strømforbuket til blant annet aircondition stiger når dagslyset varer en time lenger om kvelden om sommeren.

Fram og tilbake

Siden 1980 har vi nordmenn stilt klokka to ganger i året. Fram om våren og tilbake om høsten.

Stortingspolitiker Jenny Klinge har sett seg lei på denne tradisjonen.

Slitsomt for folk og kyr

– Hvorfor må folk og kyr omstille seg to ganger i året for en ordning som er foreldet? Spør Klinge, som representerer Senterpartiet på Stortinget.

Klinge betegner seg selv som b-menneske og forteller at hun ofte forsover seg når klokka stilles fram om våren.

– Tenk på småbarnsforeldre eller folk med søvnproblemer. For ikke å glemme melkekyrene. De får jo en ekstra belastning to ganger i året. Selv bruker jeg nesten en uke på omstillingen, hevder Sp-politikeren.

– Ingen gode argumenter

Da Jenny Klinge spurte ansvarlig statsråd, Trond Giske, om hvorfor Norge stiller klokka, var svaret at vi måtte ha samme kontortid som resten av Europa.

– Men Europa har tre ulike tidssoner, så det finnes ingen gode argumenter for å fortsette å stille klokka. Mange er frustrert over dette, så det bør endres, mener Stortingspolitikeren.