Tidligere kreftsyke Haakon Bull Hansen etterlyser en mer maskulin kreftomsorg. Menn vil være handlingsrettet, sier han til God morgen Norge. (Foto: Håkon Mosvold Larsen )
Tidligere kreftsyke Haakon Bull Hansen etterlyser en mer maskulin kreftomsorg. Menn vil være handlingsrettet, sier han til God morgen Norge. (Foto: Håkon Mosvold Larsen )

Tidligere kreftsyke Haakon etterlyser en mer maskulin kreftomsorg
– Lei rosa sløyfer og sykdomsprat

Kvinner og menn håndterer helse på forskjellige måter, bekrefter kjønnsforsker. Konsekvensen er utilfredsstillende kreftomsorg for menn.

– Vi vil ha kontroll over eget liv og vår egen sykdom. Helsevesenet må ta pasientene med på råd og stille krav. Legene må gå i dialog og være modigere. Systemet gir ikke rom for dette. Det er et industrisystem med inngrodde holdninger, og det skyldes nok produsksjonspresset, sier Haakon Bull-Hansen (56) til God morgen Norge.

Haakon Bull-Hansen ble i 2007 rammet av mandelkreft. I boken «Strålekameratene» skildrer han sin egen ferd gjennom det moderne helsevesenet. Det handler om møte med helsepersonell, kameratskap og en sykdom, som gjør en ensom og isolert.

Haakon følte seg som en maskin som skulle repareres. Følte seg oversett av av leger og sykepleiere.

Les også: Færre menn dør av kreft

En vond hals viste seg å være kreft. Haakon Bull-Hansen ble raskt satt under behandling. En behandling hvor effektiviteten styrte og han til tider lurte på hvem som egentlig tok ansvar for ham.

 (Foto: colourbox.no/forfatterportrett)
En vond hals viste seg å være kreft. Haakon Bull-Hansen ble raskt satt under behandling. En behandling hvor effektiviteten styrte og han til tider lurte på hvem som egentlig tok ansvar for ham. (Foto: colourbox.no/forfatterportrett)

Kameratskapet

Haakon Bull-Hansen søker til de såkallte «Strålekameratene». Tre voksne menn møtes på Radiumhospitalet til cellegift. Der og da blir kameratskapet helt avgjørende. Humor blir en viktig faktor.

– Det som skjer er at du går inn i en egen verden. Du frikobles fra jobb, gjennomgår en veldig tøff behandling, og i denne situasjonen er du alene om å være syk. Det er forskjellige leger hver gang, og du er så svak. Kameratskapet oppstår i denne felles situasjonen. Vi opplever hverandre intenst og personlig, men vi trengte ikke snakke. Vi var i samme båt, og der og da var det helt avgjørende.

Latterbrølet som runget gjennom de bleke korridordørene i sjuende etasje på radiumhospitalet i november 2007 virket nærmest malplassert. Brølet stammet fra tre godt voksne menn. Alle hadde vi en slange med drypp av cellegift i underarmen.

I tillegg utfordrer kreften identiteten og forsørgerrollen. Dette kan gjøre det ekstra vanskelig for mannen.

– Jobben er viktig for mannen, også som motivasjon for å komme tilbake til samfunnet etter sykdommen. Flere menn enn kvinner gjør det.

– De syke er de som vet vet hva som skjer. Familien blir ofte usikker. Man føler seg som en skadeskutt fugl og omgivelsene blir usikre.

Les også: Davy Wathne har operert bort hudkreft fire ganger

Lei rosa sløyfer

Både nasjonale og internasjonale studier viser relativt store forskjeller i menns og kvinners håndtering av helse og reaksjoner på sykdom.

– Menn snakker om sykdom på en annen måte. Vi er mer handlingsorientert, realistiske og tøffe. Kvinnene vil heller lete med lys og lykte etter gode nyheter. Jeg tror både menn og kvinner kan lære av hverandre. Det kan fort bli for mye prat også.

Blant kreftsykepleiere er det få menn. Haakon Bull-Hansen siktet seg inn mot den eneste mannlige sykepleieren.

– Det er visse ting en mannlig sykepleier intuitivt forstår. Vi spør hverandre ikke ut, vi har andre måter å snakke på. Jeg er lei rosa sløyfer og sykdomsprat. Jeg ønsker en maskulin tilnærming, sier Haakon Bull-Hansen til God morgen Norge.

Tidligere kreftsyke Haakon Bull-Hansen er lei rosa sløyfer og prat. Han etterlyser en mer maskulin kreftomsorg.
Tidligere kreftsyke Haakon Bull-Hansen er lei rosa sløyfer og prat. Han etterlyser en mer maskulin kreftomsorg.

Haakon Bull-Hansen legger til.

– Men jeg tror også mange kvinner er lei rosa sløyfer. Vi menn legger ikke engang merke til dem. Kvinnene snakker i sin egen verden, og de kretser mye rundt symptomer og detaljer. Menn vil være mer handlingsrettet.

Les også: Slik sjekker du brystene for kreft

Forskjellige behov

Marianne Inez Lien er sosiolog og forsker på kjønn og helse ved Universitetet i Agder. Hun bekrefter at mann og kvinne kan ha svært forskjellige omsorgs- og informasjonsbehov når sykdom rammer. 

 (Foto: Privat)
Marianne Inez Lien er sosiolog og forsker på kjønn og helse ved Universitetet i Agder. Hun bekrefter at mann og kvinne kan ha svært forskjellige omsorgs- og informasjonsbehov når sykdom rammer. (Foto: Privat)

Marianne Inez Lien er sosiolog og forsker på kjønn og helse ved Universitetet i Agder. Hun bekrefter at mann og kvinne kan ha svært forskjellige omsorgs- og informasjonsbehov når sykdom rammer.

– Kvinner i alle aldre søker ofte fellesskapet og nærheten til sykepleieren på en annen måte en menn. De kvinnelige pasientene spør mer om kropp og sykdom, og kan oftere uttale at de har behov for nære samtaler og for trøst i kriser.

De mannlige pasientene blir ofte oppfattet som enklere å ha med å gjøre fordi de ønsker et annet type felleskap, de spør mindre og skjuler smerte og bivirkninger. Et funn i min undersøkelse er at det kan bli mer utfordrende for sykepleierne å registrere bivirkninger av behandling hos mennene. Dette kan handle om at de kvinnelige sykepleierne ikke umiddelbart forstår menns reaksjons-og kommunikasjonsmåter, sier Marianne Inez Lien til God morgen Norge.

Innenfor kreftomsorgen finnes det omtrent ikke mannlige sykepleiere. Sykepleierfeltet er preget av en feminin orientert omsorgsteori som ikke gjenkjenner at menn og kvinner kan ha ulike omsorgs- og informasjonsbehov. De mannlige pasientene ser ut til å ønske en mer konkret informasjon og en omsorg som tar høyde for deres mannlige identitet.

Menn deler en del erfaringer og et fellesskap fordi de er menn

Menn velger den ufarlige dialogen

Marianne Inez Lien har blant annet intervjuet sykepleiere om hvordan de informerer og snakker med pasienter i behandlingssituasjoner.

– Det som er interessant i min studie er hvordan sykepleierne organiserer behandlingen ut fra pasientenes ønsker og behov. Kvinnene velger oftere 2-mannssrom eller å sitte alene. I disse rommene blir kontakten mellom sykepleier og pasient mer intim og privat. De mannlige pasientene derimot velger ofte 6-mannsstuen hvor det sosiale trykket ikke er så sterkt. Her blir det rom for en mer åpen og ufarlig dialog hvor humor kan få en plass. Her kan kameratskap også utvikle seg.

– Til tross for at mange av mennene blir svært dårlige av behandlingen, så vil de sitte inne i den store stuen. Det kan handle om at de ønsker å vise seg friskere, men også om et ønske om kontakt med andre pasienter i samme situasjon, sier Marianne Inez Lien til God morgen Norge.

Det at Haakon bevisst eller ubevisst går tilbake til den mannlige sykepleieren synes Lien er interessant. Handler det om at den mannlige sykepleieren forstår Haakon bedre?

– Kjønn har ikke alltid noe å si, men vi ser et behov for at kjønn kommer på dagsorden i helsefeltet. Menn deler en del erfaringer og et fellesskap fordi de er menn. Dersom flere menn valgte sykepleieryrket ville det berike helsefeltet og kanskje også utvide omsorgspraksisen i feltet.

Les også: Karitas mann vant over kreften