ROSAT traff atmosfæren over Burma, på vei sørover inn i Thailand. (Foto: AP / Google maps)
ROSAT traff atmosfæren over Burma, på vei sørover inn i Thailand. (Foto: AP / Google maps)

ROSAT falt ned i Thailand

ROSAT-satellitten kom inn i atmosfæren over Burma natt til søndag. Restene ser ut til å ha falt ned i Thailand.

Den 2,4 tonn tunge ROSAT-satellitten har sunket nærmere og nærmere jorden de siste ukene. Natt til søndag traff den atmosfæren med en fart på 28.000 kilometer i timen.

Friksjonen gjorde at den bremset tok fyr, og ble revet i fillebiter. Det meste brant helt opp, men astronomene regner med at omkring 30 vrakdeler har truffet bakken.

Les: Søndag treffer ROSAT jorden

Thailand

Dette er speilet til ROSAT. Det veier 1,7 tonn og kan smelle i bakken i ett stykke. (Foto: DLR)
Dette er speilet til ROSAT. Det veier 1,7 tonn og kan smelle i bakken i ett stykke. (Foto: DLR)
Ifølge Spaceweather traff ROSAT atmosfæren klokken Klokken 3.56 norsk tid. Da var satellitten over Burma, på vei sørover.

Det betyr at restene har falt ned over Thailand. Blant disser er det store speilet på 1700 kilo, som registrerte røntgenstråling fra verdensrommet.

– Hadde satellitten falt ned over et befolket område ville vi nok hørt om det nå, sier astrofysikeren Jonathan McDowell ved Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics til nyhetsbyrået AP.

Skifte retning

Romteleskopet Hubble veier over 11 tonn, og har fått påmontert en festeanordning som gjør at en rakett kan styrte det trygt ned i havet. På dette bildet besøkes Hubble av en romferge i 1997. (Foto: NASA)
Romteleskopet Hubble veier over 11 tonn, og har fått påmontert en festeanordning som gjør at en rakett kan styrte det trygt ned i havet. På dette bildet besøkes Hubble av en romferge i 1997. (Foto: NASA)
ROSAT sirklet rundt jorden på bare 90 minutter, og selv om den ble bremset kraftig i atmosfæren kan den ha beveget seg langt de siste minuttene av sitt liv.

Andreas Schuetz ved tyske DLR, som eier ROSAT, forteller til Zeenews at en satellitt som faller ned kan endre retning på vei ned mot bakken. Det kan derfor ta tid før vi vet nøyaktig hvor vrakrestene havnet.

Ødelagte satellitter er blitt et stadig større problem, og fra 1991 ble det innført nye prosedyrer. Nå sendes gamle satellitter til en bane som gjør at de ikke faller ned, eller de styrtes kontrollert ned i havet.