else kåss furuseth (Foto: God morgen Norge)
else kåss furuseth (Foto: God morgen Norge)

Else Kåss Furuseths forestilling er en hyllest til livet

– Når noe er veldig trist, så blir det morsomme kanskje enda morsommere. Det er jo en relief av alt det mørke, sier Else.

I en time prater Else Kåss Furuseth om selvmord og død.

Elses mor og bror tok sitt eget liv og denne høsten forteller Else åpent om det, i en forestilling på Torshovteatret.

– Det er jo sånn at når noe er veldig trist, så blir det morsomme kanskje enda morsommere. Det er jo en relieff av alt det mørke, sier Else Kåss Furuseth til God morgen Norge.

– Stykket handler vel så mye om de menneskene som er igjen etter en sånn sorg. Livet går jo heldigvis videre, fortsetter hun.

Les også: Henrik Thodesen fra Torsdag kveld fra Nydalen: – Jeg skal gjøre det bedre enn eksen Sigrid Bonde Tusvik

– Jeg må prate om det

Moren til Else tok sitt liv da Else var 11 år gammel. Broren hennes gjorde det samme for 2 og et halvt år siden.

– Denne historien har aldri vært en hemmelighet i mitt liv, men du vet, alt til sin tid. Det hjelper å prate om det, både for meg og alle andre, sier hun.

Else synes heller ikke at man skal tulle med alt, men det hjelper å pushe grensene litt.

– Jeg føler at det bor mye komikk i de ritualene og det man gjør oss mennesker imellom. For eksempel i en begravelse er det veldig lett å si ting som er feil, men man merker at folk gjør det av kjærlighet og i beste mening. Da blir det lett gøy.

Les også: Else Kåss Furuseth må ned 4 kg på en uke

Sigvart Dagsland

Elses mor var veldig glad i Sigvart Dagsland. Når hun døde, følte Else at hun måtte ta vare på Sigvart Dagslands ånd og ta over for sin mor.

– Det er noe komisk med en 11 åring som går veldig opp i rollen som Sigvart Dagsland fan. Det som er litt dumt er at du blir ikke så veldig populær på skolen av det, smiler Else.

Else vil ikke kalle det terapi, kanskje heller en hyllest.

– Jeg vil vise at det går an å leve videre også, en hyllest til livet rett og slett, sier hun.

Les også:– Å mestre noe nytt gjør deg lykkelig

Tøyer grenser

– Jeg har en hovedgrense. Grensen er at det jeg gjør må ha en relevans for andre, som å vise rumpa.

Sketsjen med Else der hun viser rumpa på bussen, er nettopp et eksempel på dette.

– Det er ikke hjernekirurgi, og jeg sier ikke at det er så relevant å se rumpa mi på 20-bussen. Men det å gå på bussen og se at du har glemt å ta på deg buksa, det er et lite privat mareritt alle kan kjenne seg igjen i, forklarer Else.

Elses forestilling «Kondolerer» blir nå satt opp med ekstra forestillinger på Amfiscenen i Oslo, i november og desember.