Helt_Perfekt_Rikke
Helt_Perfekt_Rikke

Dette ble ikke for drøyt for Jon Øigarden

Men skuespilleren innrømmer at han synes både sex og intimitet er flaut.

Jon Øigarden er for tiden både aktuell i den nye filmen «Kong Curling» og i den nye serien til Thomas Giertsen, «Helt Perfekt».

Les også: Dette gruer TVNorge-sjefen seg mest til

Flaut med sex

I går var det premiere på den nye humorserien på TVNorge, som både inneholder kleine og intime situasjoner. Til tross for at Jon både må igjennom det ene og det andre, blant annet en heftig strippescene, påpeker han at det er Thomas som må igjennom det verste. Og det er han glad for.

– Heldigvis er det Thomas som har de fleste sakene med sexting og slikt. Og det er flaut det! Det er alltid flaut det, sier Jon med et rødmende smil til «God kveld Norge»

IKKE DRØYT: Jon Øigarden synes ikke scenene i den nye TVNorge serien «Helt Perfekt» er for drøye, til tross for både sex og nakenhet.
IKKE DRØYT: Jon Øigarden synes ikke scenene i den nye TVNorge serien «Helt Perfekt» er for drøye, til tross for både sex og nakenhet.

Men hva det er som gjør disse sakene så innmari flaut, det er han ikke helt sikker på.

– Nei, vet du hva, det vet jeg ikke. Det er liksom det at alt som har med sånne intime ting å gjøre er så flaut. Jeg vet rett og slett ikke. Kanskje vi er litt pripne der. Det blir alltid flaut i hvert fall, sier han.

Bryter grenser

Skuespilleren sier det er viktig å krysse litt intimitetsgrenser for å skape humor.

– Jeg tror absolutt at vi nordmenn er mer pripne enn mange andre, så har vi de som er mye mer pripne enn oss igjen. Men det er veldig gøy også det der. For noen grenser må man liksom ha, for da blir det ekstra kleint å gå over dem, forteller han.

Selv om mange grenser blir krysset og serien både viser mye hud og nakenhet, synes ikke Jon at det er noe som blir for ille å vise fram.

– Det er egentlig ingenting i serien som er blitt for drøyt. Det er mer sånn at det kan bli plumpt. For det må liksom være en hensikt med det. For det å være drøy i seg selv, det er ikke så vanskelig. Men det må være troverdig, og vi måtte hele tiden tenke: «Hva gjør man egentlig» i de situasjonene vi satte oss i, avslutter Øigarden.