Dagens hytter vokser seg større og finere enn husene. Her er finanskongen Kjell Inge Røkkes luksushytte på Oppdal avbildet. Røkkes hytte dekker fire hyttetomter over to gårdsnumre. (Foto: Gorm Kallestad)
Dagens hytter vokser seg større og finere enn husene. Her er finanskongen Kjell Inge Røkkes luksushytte på Oppdal avbildet. Røkkes hytte dekker fire hyttetomter over to gårdsnumre. (Foto: Gorm Kallestad)
En rapport om nordmenns friluftsvaner fra Vestlandsforskning viser at boligenhetene som ble bygget i 1983, var 170 prosent større enn hyttene og fritidsboligene som ble bygget samme år.  (Foto: Privat)
En rapport om nordmenns friluftsvaner fra Vestlandsforskning viser at boligenhetene som ble bygget i 1983, var 170 prosent større enn hyttene og fritidsboligene som ble bygget samme år. (Foto: Privat)

Hyttene vokser seg store som hus

Trond Heier har det større og finere på hytta enn hjemme.

De slår mot deg når du kjører i fjellheimen, disse nye hyttene store som hus. Mange av «palassene» har doble garasjer, og noen av dem har til og med oppvarmet innkjøring. Vi har tatt farvel med det enkle hyttelivet.

En av dem som har det større og finere på hytta enn hjemme, er Trond Heier.

Så ofte han kan kjører han de to timene fra Oslo til hytta i Numedal. Hytta er på 139 kvadratmeter, har fem soverom og hems og sengeplass til 14. Komfyren er i børstet stål, badet er flislagt og bastu er en selvfølge.

– For meg er det ferie å reise til hytta. Der skal jeg kose meg. Hvorfor skal vi ikke ha det godt når vi drar på hytta, spør Heier.

Disse bor i Norges vakreste hjem

Trond Heiers hytte er pyntet til jul. Det er romslig rundt spisebordet i hytten i Numedal.  (Foto: Privat)
Trond Heiers hytte er pyntet til jul. Det er romslig rundt spisebordet i hytten i Numedal. (Foto: Privat)

Kjøkken og bad i fokus

En rapport om nordmenns friluftsvaner fra Vestlandsforskning viser at boligenhetene som ble bygget i 1983, var 170 prosent større enn hyttene og fritidsboligene som ble bygget samme år. I fjor var forskjellen 29 prosent. En ny hytte er altså ikke stort mindre enn en ny bolig i Norge.

– Nesten alle vil ha strøm og vann innlagt på hytta, men det er langt fra alle som er luksushytter av den grunn, sier interiørarktitekt Tove Seberg.

Hun tror flere ønsker å bruke hytta mer, samtidig som familiene er travlere.

– Før var mor gjerne hjemme og gjorde alt klart til avreise til hytter uten strøm og vann. Nå vil vi ankomme en hytte der vi raskt kan slå om til feriemodus, sier Seberg, og legger til at kjøkken og bad har fått mer fokus og plass både hjemme og i hyttene.

De senere årene har hun merket at det har blitt mer vanlig å benytte interiørarkitekter på hytta så vel som hjemme.

– Før tok man med seg det man ikke trengte hjemme, til hytta. Man stablet gamle kopper og kar, gamle sofaer, bord og hyller på hytta. Resultatet ble en rotete hytte med et preg av loppemarked, sier interiørarkitekten.

Les også: Moteriktig på hytta

Moderne vs. gammelt

Men man er fortsatt opptatt av at en gammel hytte skal fortelle en historie. Hytten skal være et samlested for familien.

– Man velger gjerne ut noen gamle ting som alltid har vært på hytta, som får bli der, sier hun.

Interiørarkitekten gir gjerne hytteeierne tips til hvordan hytta kan bli litt mer moderne med enkle grep:

– Rydd litt opp i hytta og finn nye linjer. Finn en roligere form å møblere på. Kast ut noe, og ta inn noe annet. Mye kan gjøres med litt maling, tekstiler og i riktig fargevalg.

Les om ny tapettrend: Tapetremser

Tove Seberg er interiørarkitetkt. Hun ser trenden med at folk vil ha lekrere hytter. Trond Heier er hytteeier og lever et hytteliv i sus og dus.  (Foto: God morgen Norge)
Tove Seberg er interiørarkitetkt. Hun ser trenden med at folk vil ha lekrere hytter. Trond Heier er hytteeier og lever et hytteliv i sus og dus. (Foto: God morgen Norge)

Høyt strømforbruk

Trond Heier har ingen loppemarked-preg i sin hytte. Han tror det enkle hyttelivet snart er historie i Norge.

– Det vil være for de sære, for slike som jeg har vært fram til nå, sier han til God morgen Norge.

Også Heier startet hyttelivet klassisk, med utedo, parafinlamper, myggspiral og enkle kår. Men nå vil han ha det mer komfortabelt.

Fra 1994 til 2001 økte strømforbruket i boligsektoren med to prosent, mot 58 prosent på hyttene.

Hyttestrømmen koster Heier 14.000 kroner i året, noen hundrelapper mindre enn boligstrømmen. Det skal være bekvemt – og litt luksuriøst.

Miljøaspektet av denne lukusen er han ikke så veldig bekymret for.

– Vi har nok av friområder og inntektene fra hytteområdene er veldig viktig for kommunnene. Og en Sydenferie er også veldig forurensende, sier Heier.

Les også:

Gi huset en ansiktsløftning

Moteriktig strikk