Arsène Wenger støtte forslaget om innføring av mållinjeteknologi i Premier League. (Foto: PAUL ELLIS/Afp)
Arsène Wenger støtte forslaget om innføring av mållinjeteknologi i Premier League. (Foto: PAUL ELLIS/Afp)

Hvor er du på vei, Wenger?

Beundring i ferd med å forvandles til undring for Tor-Kristian Karlsen.

OK, jeg bommet grovt – alt tyder på at Cesc Fabregas signerer for Barcelona i løpet av kort tid. Men, viktigere enn mine feilslåtte profetier (ikke første eller siste gang): hva slags signaler sender dette salget – og Samir Nasris antatte overgang til Manchester City – til den øvrige fotballverden? Er Arsenal i ferd med å selge seg ut av Champions League? Sparer Wenger seg til fant?

Først en presisering: Som tidligere skrevet – jeg er Wenger-fan. Jeg liker en mann av prinsipper, måten han tenker fotball, konseptet om stallbygging, ungdomslinja – praktisk talt alt det Wengerske kjøper jeg (bortsett fra ”I did not see it”-perioden).

Men nå er beundring i ferd med å forvandles til undring. Over lang tid har Arsenal og Wenger – ofte urettferdig – blitt kritisert for den konservative pengebruken, men når man mikser (relativt sett) liten kjøpelyst med (uansett hvor motvillig) salg av to av sine mest innflytelsesrike spillere er det vanskelig å se strategien bak det hele.

For forrige sesong kjempet Arsenal om ligagullet helt frem til de choket spektakulært på begynnelsen på oppløpssiden. Konsensusen på forsommeren var at neste ligatittel godt kunne havne på Emirates Stadium forutsatt at Wenger ville bruke overgangsperioden til å forsterke laget på sentrale plasser. Men når klubben i stedet mister både kaptein og årets spiller, må målsetningene nedjusteres. Flere sår i dag tvil om det vil blir spilt Champions League-fotball i London N5 samme året da OL besøker byen.

Salgene av Nasri og Fabregas gir selvsagt Wenger et økonomisk vindfall han kan bruke til nytt blod. Gervinho og Alex Oxlade-Chamberlain er begge fine kjøp, men Lille-importen vil trenge tid og det samme gjelder en 17-åring som er ny til Premier League. Og uansett hva slags trumfkort Wenger eventuelt har i ermet (Hazard? Mata?) ender totalen på kvalitetskontoen i minus denne sommeren. En ting er at spillere på samme nivå som de utgående neppe er tilgjengelige, en annen greie er at de absolutte toppspillerne nedprioriterer Arsenal så lenge de blir oppfattet som en selgende klubb. Arsenal vil alltid være attraktive: en tradisjonsrik klubb med et himmelsk stadionanlegg, lekre treningsfasiliteter – flott plassert i en verdensby, men som sagt: to ”supersalg” på én sommer sender ikke ut signaler om trofésult og tunge ambisjoner.

Så hvor er det Wengerske prosjektet på vei? Jo, igjen står en sterk tropp – la det ikke være tvil – med kanskje Premier Leagues beste midtbanespiller på vårsesongen, Jack Wilshere, som den store regissøren og flaggspilleren. Et stort ansvar hviler på 19-år unge skuldre. Robin van Persie tar trolig over som kaptein, men selv om nederlenderen har både erfaring og personlighet mangler troppen generelt ledertyper.

For maks utelling denne sesongen er Wenger avhengig av at potensial forløses; Walcott må endelig bli voksen, spillere som Ramsey og Gibbs (og Lansbury, muligens) må gjøre de forventede karrierebyksene og Chamakh, Rosicky og Arshavin må omsette glimt til noe mer permanent. Og selv med en ny eventuell stopper – Jagielka, Cahill eller Dann topper i følge media ønskelisten, ny keeper og kanskje en frisk offensiv kraft er spørsmålet om selv makssesong tillater høyere tanker enn en repetisjon av fjorårets fjerdeplass...