Mitsubishi Sapporo: - Heldigvis har ingen ringt på annonsen min!
Stein Ove har egentlig ikke lyst til å selge sine sjeldne coupeer...
Når så du en Mitsubishi Sapporo sist?
Litt avhengig av hvor gammel du er, er det ikke sikkert du har sett noen i det hele tatt. Dette var nisjebiler da de var nye, og modellen fikk ikke noen langvarig karriere i salgshallene hos norske Mitsubishi-forhandlere, etter hva vi kan huske.
Ikke etter hva Stein Ove Killingberg kan huske, heller. Og han er trolig en av de aller mest hengivne Sapporo-entusiastene i Norge, som eier av de to eneste bilene av denne typen som for øyeblikket er til salgs på nettet - to stykk Sapporo GSR, årsmodell 1978 og 1979.
Men til salgs?
- Ja, men heldigvis har det ikke ringt noen på annonsen før du ringte nå, sier Stein Ove. Og høres litt lettet ut over at vi ikke ringer for å kjøpe noen av bilene som han har lagt ut på Finn.
- Jeg rekker ikke å gjøre noe med dem, slik at de vil holde seg like fine i fremtiden. Ikke rekker jeg å bruke dem nok heller, jeg har jo noen andre biler også, og biler som ikke brukes står seg jo i filler. Og dessuten må jeg leie vinterlagring til begge to, oppsummerer han.
Liten interesse - heldigvis
Så langt de rasjonelle grunnene til å selge. De irrasjonelle grunnene til å la være er mange.
- Ja, den brune har jeg eid siden 1993, så jeg har jo fått et forhold til den etterhvert. Så mye at da den svarte dukket opp rundt 2005 en gang måtte jeg bare kjøpe den også, selv om jeg ikke trengte én til på noen måte, forklarer han.
- Men dette var jo temmelig sært allerede da det var nytt. Var det en tilfeldighet at du handlet Sapporo i 1993, eller er du skikkelig entusiast?
- Det hadde seg slik at jeg så en Sapporo inne i Stjørdal den gangen jeg holdt på å kjøre opp til førerkortet i 1980, og tenkte at den var så tøff at en slik måtte jeg ha en dag. Så det tok jo litt tid før jeg fant en, konstaterer trailersjåføren fra Leksvik i Nord-Trøndelag.
Kun 40 solgt i 1978 og 1979?
I mellomtiden rakk han å lese seg opp skikkelig på modellen, og da den første sto i garasjen, fortsatte han å studere.
Fra den lokale Mitsubishi-forhandleren har han fått opplyst at det skal ha blitt solgt 24 Sapporo i Norge i 1978, og 16 i 1979. Siden han har en av hver årsmodell eier han dermed ikke mindre enn 5 prosent av totalen for disse årsmodellene i Norge - og da har vi ikke tatt med i beregningen at mange av dem sikkert allerede er rustet bort.
- Japanske biler fra denne tiden rustet jo noe grusomt, men disse har klart seg bra. Jeg tror de har vært kjørt lite og forsiktig frem til jeg fikk tak i dem. Jeg har forsøkt å ta godt vare på dem, og blant annet ikke kjørt dem på vinteren, forteller han.
Les også: Knut-Erik vinterlagrer Dodgen inne i butikken sin
- De ser pene ut i interiøret også?
Har vært godt tatt vare på
- Ja, det synes jo at de er brukt, den grå plasten er litt solbleket her og der, og det er noen småsår. Materialkvaliteten var jo ikke den beste på disse interiørene. Men de er hele og ser ordentlige ut, sier Stein Ove, som stort sett har kjørt dem og tatt enkelt vedlikehold underveis uten noen store prosjekter.
- Den brune fikk ny lakk for noen år tilbake, det er vel det eneste, minnes han.
- Har du forsket noe i historien for å finne ut hvordan det har seg at de er tatt så godt vare på?
- Nei, jeg har aldri gjort det, da hadde det vel blitt enda verre å skulle forsøke å selge dem. Men de har VD- og VE-skilter, så de har nok vært rundt i distriktet her hele tiden, tipper han.
- Da kan det jo rent av være en av dem du så i Stjørdal tilbake i 1980?
- Ja, jeg har tenkt den tanken. Den bilen var brun, og det er nok en uvanlig farge, så det er mye som taler for at det faktisk er den samme bilen jeg kjøpte i 1993. Dersom det viser seg at det faktisk er den bilen, så kan jeg jo ikke selge den, sier han.
Uoversiktlig modell-historikk
Og innrømmer at det er fristende å oppsøke Biltilsynet for å begynne å nøste opp eierhistorikken. Svaret ligger der - enkelt tilgjengelig.
Å forsøke å få oversikt over Mitsubishis modellhistorikk fra 70-tallet er på den annen side omtrent like enkelt som å lempe bordtennisballer med høygaffel. Men alt tyder på at Stein Oves eksemplarer tilhører første generasjon Sapporo, som var temmelig uforandret i de tre modellårene den fantes, fra 1978 til 1980.
Les også: Mazda 929 hardtop var mer populær blant kjøperne
Hvor lenge de i det hele tatt ble aktivt markedsført i Norge har vi ikke klart å få oversikt over, men Sapporo i coupé-utgave forsvant etterhvert, og navnet dukket opp igjen på en firedørsbil på slutten av 80-tallet.
Bilene er ifølge eieren fine å kjøre, og de oppleves som så lette at de har bra respons selv om motorene ikke er de største.
Men utstyrsnivået er heller labert, til tross for at dette var kostbare biler - i hvertfall etter hva vi kan huske.
Luksusbil uten luksus
- Noen sammenligner dem med Toyota Celica, men den tilsvarte vel heller Mitsubishi Celeste - var ikke Sapporo en anelse mer luksuriøs?
- Jo, jeg har fått opplyst at en Sapporo kostet hele 95.500 kroner ny i 1979, samtidig som man kunne få storbilen Galant for 57.000, forteller Stein Ove.
På bakgrunn av det er han ikke overrasket over at Sapporo solgte dårlig. For om den i utgangspunktet var ment som en luksusbil, er det ikke mye som minner om det på hans to utgaver. Der finnes hverken elektriske vinduer eller servostyring - eller nesten noe annet tilsvarende, for den delen.
- Men jeg synes de har fint design. De så veldig moderne ut da de kom, i hvertfall sammenlignet med andre japanske biler, sier han, og avslører at det finnes andre biler i garasjen hans også.
Har flere biler å ta vare på
- Ja, jeg har en 1962 Mercedes 220 Sb, en såkalt Heckflosse, som jeg har brukt massevis av penger på å restaurere. Dessuten har jeg solgt en 1949 Chevrolet Fleetline til en kamerat, som jeg har førsterett på å kjøpe tilbake. Det er en bil som en flykaptein her oppe kjøpte ny, og som jeg kjøpte allerede i 1985, forteller han.
Skulle Chevroleten bli til salgs igjen må han være klar til å slå til. Og så var det dette med vinterlagring og for dårlig tid til å ta vare på Sapporoene. Ergo er de til salgs - under tvil.
Men det beste er om ingen er interessert i å kjøpe dem, innrømmer Stein Ove Killingberg. Da har han i hvertfall forsøkt.