Dårlig lakk, rust og monteringsbehov både av en ny frontstøtfanger og motortopp skremmer nok mange. Men ikke en febersyk biljournalist som vrir seg rastløst i senga... Foto: Tore Ludvigsen
Dårlig lakk, rust og monteringsbehov både av en ny frontstøtfanger og motortopp skremmer nok mange. Men ikke en febersyk biljournalist som vrir seg rastløst i senga... Foto: Tore Ludvigsen

Lediggang er roten til mangt et bilkjøp...

Det finnes intet hjelpeapparat for oss som er tilbøyelige til å kjøpe biler vi ikke trenger.

For et par år siden drømte jeg en natt at jeg satt i et rom sammen med alvorstyngede, litt lutryggede folk med blikket trist festet i gulvet. Vi satt på stoler plassert i ring, og ingen sa noe.

”Vi har en ny kamerat her i dag. Du kan jo presentere deg selv”, sa én.

”Jeg heter Tore, og jeg kjøper biler jeg ikke trenger”, sa jeg.

”Hei Tore”, sa alle de andre i kor.

Det var – som sagt – en drøm. Det finnes ingen hjelpetelefon, intet krisemottak for oss som av og til kommer i skade for å kjøpe biler vi strengt tatt ikke trenger. Vi som mangler sperren som ligger i å måtte ha lyst for å slå til på et tilbud.

Vi som handler simpelt hen fordi vi ikke aktivt misliker en bil.

Svekket immunforsvar

Jeg har vært flink lenge. 17. mai ble jeg våt og forkjølet, og to dager senere tilbragte jeg et døgn under dyna. Et rastløst døgn, med feber og halstabletter - samt den bærbare Macen og kodekalkulatoren til nettbanken innen rekkevidde.

Det siste var en taktisk glipp.

På et forum fant jeg en halvgammel tråd, hvor en kar skulle selge en gammel Porsche 944 etter et registerreim-brudd. Bilen sto i veien, og skulle bare vekk. Prisen var rimelig bagatellmessig. Og bilen var altså ikke kjørbar.

Les også: Denne 944-eieren burde jeg kanskje ha lest om først...

Motor med ventil-salat i toppen burde også avskrekke de fleste. I hvertfall en journalist, hvis hender kun fungerer på et tastatur. Foto: Tore Ludvigsen
Motor med ventil-salat i toppen burde også avskrekke de fleste. I hvertfall en journalist, hvis hender kun fungerer på et tastatur. Foto: Tore Ludvigsen

Det siste burde være et signal for meg, som er så talentløs til å skru at jeg kan kødde til et normalt hjulskift. Men etter et par telefoner var kjøpesummen overført, med avtale om at jeg kunne vente til det passet å hente den.

Mange gode unnskyldninger

Det gikk to måneder før jeg fikk tid til dét. I mens tenkte jeg at det skal bli spennende å se hva jeg har kjøpt – denne gangen. Tanken på at dette egentlig var ganske unødvendig meldte seg, men var aldri plagsom.

Jeg trøstet meg med at en venn av meg har nøyaktig maken bil, som jeg ved en anledning har vært passasjer i, og jeg satt godt.

Selgeren hadde opplyst at det nylig var skiftet pakninger i takluken på den, og at den dermed var helt tett. Det gjør den i så fall til en meget sjelden 944.

På bildene så baksetet helt ubrukt ut. Alle som har forsøkt å sitte i baksetet på en Porsche, uansett type, vet hvorfor de pleier å se ubrukte ut.

Om man motstår alle andre fristelser - hvem kan motstå et baksete som ser slik ut etter 25 år på veien... Foto: Tore Ludvigsen
Om man motstår alle andre fristelser - hvem kan motstå et baksete som ser slik ut etter 25 år på veien... Foto: Tore Ludvigsen

Men den virkelige trøsten lå i at jeg én gang var eventyrlysten nok til å ta en kollisjonsskadet 911 i innbytte på en bil. Den endte jeg opp med å selge i deler, og det ble til syvende og sist den beste bilhandelen jeg noen gang har gjort.

Les også: Denne BMW´en forsvinner etter selvplukk-prinsippet

Delesalg - den eneste fornuftige løsningen

"Det bør være marked for deler til en 944 også", gjentok jeg for meg selv da jeg her om dagen leide transporthenger og dro for å hente bilen. For jeg har både hobby- og bruksbiler nok. Denne må ekspederes videre rimelig umiddelbart, hadde jeg kommet frem til.

Nå står den her, adskillig bedre enn ventet, men dog som garasjepynt. En ny topp, som fulgte med, må som nevnt monteres før bruk.

Men takluken virker som lovet å være bemerkelsesverdig tett. De svindyre, gule Koni-demperne skal ikke ha gått så forskrekkelig mange mil. Og den ble EU-godkjent rett før registerreima røk i desember.

Av og til kan tre pedaler og et usedvanlig stramt girskift være nok til å friste en mann som normalt omgir seg med biler som skifter gir selv. Foto: Tore Ludvigsen
Av og til kan tre pedaler og et usedvanlig stramt girskift være nok til å friste en mann som normalt omgir seg med biler som skifter gir selv. Foto: Tore Ludvigsen

En tidligere eier har montert noe som kalles ”short shift kit”, som altså gir korte og svært presise skift. Svært få av mine biler har manuell kasse, og denne er så tight at det skulle vært gøy å teste den.

Hm... kanskje DET var en idé?

Dessuten kom den rullende på det som ser ut til å være flunkende nye piggdekk. Vektfordelingen på disse bilene gjør dem visstnok til meget gode vinterbiler. Og med en liten firer under panseret er den nok billigere å kjøre med enn Cadillacen jeg har som bruksbil.

Del med Facebook-vennene dine!

En kamerat lovet meg for en tid siden å hjelpe til å skru av deler som folk kunne være interessert i å kjøpe. Han er god til å skru, og kan sikkert hjelpe meg å skifte toppen, også.

I morgen skal jeg kjøpe reimer, vannpumpe og slipesett...

Les også: Jann har overhalt motoren i sin Granada selv