Topp 6: Griller vi aldri glemmer
Kast ut den gamle kulegrillen fra garasjen og trill inn noe kulere!
17. mai er ikke bare barnas dag, datoen markerer også starten på grillsesongen for svært mange av oss. Da er det frem med stålbørsten for å rengjøre den glemte risten fra i fjor, før støvet tørkes bort og kulegrillen rulles frem fra sitt gjemmested innerst i garasjen.
Vi innrømmer gjerne å være mer glad i ordspill enn de fleste, men faktum er at den årvisse grisejobben fikk oss til å tenke på noen enda kulere griller. Her er et utvalg.
Vi har sikkert glemt noen gode kandidater - fortell oss hvilke du gjerne skulle hatt i din garasje i kommentarfeltet under!
1958 Edsel - grillen alle har hørt om
Det er umulig å skrive en sak om bilgrill-design uten å nevne Edsel, så vi tar den med én gang. Siden dette er en "familieside" skal vi ikke gå i detalj på hvilke assosiasjoner Edsel-grillen har blitt kjent for å vekke, men det er nok først og fremst i tiden etterpå at akkurat den teorien er blitt så utbredt. Ei heller ble bilen oppfattet som ekstremt vulgær av sin samtid.
I hvertfall ikke nok til at det var det som veltet det som skulle blitt et helt nytt bilmerke - en mellom-divisjon mellom Ford og Mercury.
Sammenlignet med for eksempel Oldsmobile sine 58-modeller var ikke Edsel-designet spesielt tungt eller ekstremt. Men 1958 var et svært dårlig år for amerikansk bilindustri totalt sett. Det som egentlig knekket Edsel var katastrofalt feilslått markedsføring, og prising som gjorde bilene like dyre som mer eksklusive Mercury-modeller.
Mange kjøpere var godt fornøyde med bilene, og i ettertid er ikke designet spesielt mye "verre" enn noe annet fra 50-tallet. Også vår egen Kong Harald byttet ut sin lille Peugeot da Edselen kom på markedet, og har du arbeidslyst og en slump penger til overs kan du faktisk kjøpe og restaurere denne bilen i dag - og du får med en utrolig historie på kjøpet.
Lancia Thesis - en frosk i smoking I
Lancia har alltid produsert eksklusive saker med en umiskjennelig, italiensk "snert". Designmessig har de tatt den lengre og lengre ut med årene - for å gi kundene alt de ellers forventer å få fra tyske statusmerker, men med store doser personlighet i tillegg.
En designsjef skal ha uttalt at "folk vil lete etter en unnskyldning for ikke å kjøpe denne bilen, derfor har vi forsikret oss om at de ikke skal få noe å henge seg opp i" da modellen ble lansert i 2002. Hvis samme beskjed ble gitt til designavdelingen i forkant av utviklingen, er det mulig det skjedde litt utpå dagen en fredag. For mye tyder på at ordren ble oppfattet diametralt motsatt.
Fasongen på grillen er alt annet enn konvensjonell. Og store, lakkerte flater mellom den og de tilsvarende særegne hovedlysene ga bilen et noe froske-aktig uttrykk. Av en eller annen grunn har bilen alltid minnet oss om en 1954 Kaiser Darrin i meget sterk motvind.
Bilen er utvilsomt både særegen og eksklusiv. De fleste vil mene at den utstråler mer av det første enn av det det andre, men du får i det minste automatiske "entusiast-poeng" fra alle som vet hva en bil er dersom du kjører en slik inn i garasjen din...
Les også: Den nye stor-Lanciaen er en rebadget amerikaner
1977 Chevrolet Caprice - rettvinklet harmoni
General Motors kuttet kraftig ned på størrelsen for sine biler fra 1976 til 1977, selv om de fremdeles var ganske store sett med europeiske mål.
Mye av effekten kom ved å erstatte svulmende karosserilinjer med knivskarpe profiler, og den amerikanske folkefavoritten Chevrolet Caprice er et meget godt eksempel på hvor langt man kan komme innen bildesign med en linjal og god sans for proporsjoner. Med doble, firkantede lykter, eggramme-grill, grov og kantete støtfanger og en høyere profil på midten var den alt annet enn nyskapende.
Men den var pen, syntes de fleste. Også et helt lass nordmenn, som kjøpte disse bilene nye. Avgiftene gjorde den amerikanske middelklassebilen like dyr som en tysk lukusbil her hjemme, men om ikke finishen var like god, så så den representativ ut i enhver oppkjørsel.
GM gjorde en meget omfattende facelift allerede i 1980. Karosseriet ble igjen litt rundere i kantene, og grillen lavere og mindre majestetisk. Bare de mest årvåkne la merke til det den gang, men blant amcar-entusiaster i dag øker de første tre årsmodellenes anseelse. Et eksempel på at det enkle ofte fungerer best også i bildesign - og at mange ofte oppdager det litt for sent:
I mellomtiden har nemlig de aller fleste tidlige bilene her i landet enten blitt vraket eller vært gjennom karosseriskifter, og fått de litt rundere formene fra sent 80-tall.
Les også: Egen politibil? Denne Capricen er til salgs
1995 Ford Scorpio - en frosk i smoking II
Ingen skjønte helt hva som gikk av Ford da de klinte til med andre generasjon av Scorpio i 1995 - noe som egentlig bare var en omfattende facelift av front- og bakpartiet. Bortsett fra selve fasongen da Scorpioen kom i 1985, var den relativt tradisjonell også i utseendet. Men det var ikke 1995-modellen, i hvertfall ikke når vi snakker om grillen og bakparten.
Kritikerne - og det omfattet de fleste - syntes den myke og froskelignende fronten hang dårlig sammen med den pregløse "boligseksjonen" i midten. Og bakpartiet ble sagt å minne mest om en stor amerikaner fra 70-tallet, med store flater, sammenhengende "vegg til vegg-baklys" og en ganske minimalistisk stil.
For vår egen del har vi ofte lurt på om det var et internt veddemål på designavdelingen, om hvorvidt man kunne få grillen fra en Volvo P1800 til å flyte naturlig inn i et moderne bildesign, som lå til grunn for denne bilen. Scorpio hadde et voksent og ganske hengivent publikum som gjerne vendte tilbake ved hvert bilbytte, men også de vegret seg litt for denne utgaven, som bragte Scorpio til en tidlig død.
Det kan du nyte godt av i dag. Design-floppen er lite ansett som bruksbil utenfor den erklærte Ford-menigheten, og det gir lave priser. Finner du en som ikke er opprustet i bakskjermene og som er i god teknisk stand kan du vanskelig finne mer plass og komfort for tilsvarende sum penger.
Les også: Cosworth gjorde Scorpio til en ulv i fåreklær
"Sharknose" - comeback etter 70 år
Skal du virkelig være "grillkongen" i gata i sommer, er det enten en voldsom gassgrill som gjelder - eller en gammel Graham-Paige. Vi ville helt klart satt pengene våre i den siste, og heller svidd ostegrill-pølsene våre på en gammeldags kullgrill. Hvorfor ser du på bildet: Dette er et design som alle vil ha en mening om - og en bil du ikke vil møte maken til hvert år, i hvertfall.
Lykter innfelt i forskjermene var ganske nytt da bilen kom i 1938, og det firkantede designet med blanke pyntelister rundt så meget eksklusivt ut. Samtidig var skjermene ganske "frittstående" fra resten av karosseriet, stikk i strid med utviklingen, og grillen oppdelt i flere seksjoner som både pekte i forskjellige retninger og hadde lufteribber i kryssende mønster.
Som mange andre futuristiske design floppet den ganske voldsomt på USA-markedet, der Graham allerede fra før slet tungt. Ifølge Wikipedia var det såkalte "sharknose"-designet derimot en stor hit blant designere, og skal også ha blitt premiert i Frankrike - til tross for at den design-ansvarlige skal ha gått bort før utviklingsprosessen var fullført.
Det kan, dersom det stemmer, tolkes på mange kuriøse måter. Men faktum er at Grahams "sharknose"-design ikke ble tatt opp igjen da produksjonen kom i gang igjen etter krigen. Og få ville trodd at det noen gang skulle komme tilbake.
Men: Så lenge det er folk ansatt i Ssangyongs designavdeling kan det utroligste skje. Og selv om det ofte er Ssangyong Rodius som vinner kåringer som har med bildesign å gjøre, så er det Actyon-modellen som utpreger seg når det gjelder selve grillen: Her er "sharknose"-temaet tilbake, i oppdatert utgave.
Uten at vi har hørt om noen som mener det er mer vellykket nå enn det var for 70 år siden...
Les også: Chairman - statusbilen du ikke har hørt om
