Kunnskapsminister Kristin Halvorsen inviterte tidligere i år 16 elever fra fylkene Østfold, Akershus, Buskerud og Vestfold som går i ungdomsskolen til Kristins time på hennes kontor. Der kunne ministeren høre på elevene sine egne synspunkter om utfordringer i ungdomsskolen. (Foto: Heiko Junge)
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen inviterte tidligere i år 16 elever fra fylkene Østfold, Akershus, Buskerud og Vestfold som går i ungdomsskolen til Kristins time på hennes kontor. Der kunne ministeren høre på elevene sine egne synspunkter om utfordringer i ungdomsskolen. (Foto: Heiko Junge)

En av tre skoleelever vil heller jobbe

Sier de er så lei av gå på skolen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I 1992 hadde 25,6 prosent av ungdomsskoleelevene, altså barn mellom 13 og 16 år, mest lyst på en fast jobb. 18 år senere har tallet steget til 29,2 prosent, skriver Vårt Land.

– Dette er litt overraskende fordi de ulike skolereformene fra 1994 så sterkt har vektlagt behovet for langvarig utdanning. Det er heller ikke grunn til å mene at arbeidsmarkedet er blitt enklere eller mer fristende for de unge i denne perioden, påpeker forsker Tormod Øia i en fersk kartlegging fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova).

Fallende behov

Gutter har aller mest lyst å legge bort skolebøkene for å begynne å arbeide: 36,7 prosent - mot 23,3 prosent av jentene.

Kompetansedirektør Are Turmo i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ser begrensede jobbmuligheter for ungdom som slutter skolen etter endt grunnskole.

– Behovet for ufaglært arbeidskraft er fallende. Det blir stadig færre arbeidsplasser som ikke krever noe kompetanse utover grunnutdanningen, sier Turmo.

Å skulle slutte enda tidligere, slik ungdommer i Ung i Norge-undersøkelsen ønsker, gjør jobbsjansene enda mindre, mener kompetansedirektøren. (©NTB)