Chevrolet Starcraft: Dette er ren nytelse på hjul!
Sten Erik slo til kjapt da drømmebilen dukket opp.
Rundt 1990 var en grundig oppjålet, amerikansk conversion-van noe av det grommeste man kunne kjøre i.
Noen år tidligere hadde nordmenn fått opp øynene for amerikanske firmaer som Van Masters, Choo-Choo Customs og Triple E, som også bygget ordinære bobiler. De forvandlet kjedelige brødbiler til veigående sofagrupper, som ble ekstremt dyre i Norge. Men på slutten av åttitallet skjedde det noe - både med norske bilavgifter og menigmanns økonomi.
Starcraft ble målestokken
Det tok formelig av da GM offisielt begynte å levere Chevrolet-vans som hadde vært innom Starcraft Van Conversions Corporation i Elkhart, Indiana, for en skikkelig make-over. Starcraft hadde da inntatt posisjonen som ledende på luksus og kvalitet i USA, og ble raskt selve målestokken i Norge også, ettersom det var de som dominerte markedet totalt.
Den dag i dag selges det conversion-vans av annen opprinnelse, feilaktig betegnet som Starcraft-biler, på bruktmarkedet i Norge.
Markedet for såkalte kombinert-biler var interessant for de som ville ha en skikkelig conversion-van så billig som mulig. Deleveggen ødela mye av interiøret, men noen få eksklusive "kapteinstoler" fikk man likevel plass til foran nettingen.
De som hadde minibuss-førerkort og/eller taxi-bevilling kunne på den annen side koste på seg en bil med seks eller flere kapteinstoler i tillegg til det brede baksetet, registrert for fire, som på de fineste kunne felles ned elektrisk til en dobbeltseng.
Mens nær sagt ingen ting kunne ta kål på drivlinjen med 6,2 liters diesel og gammeldags automat, ble bilene raskt seende litt triste ut innvendig. Det er noe med at vinrød eller lyseblå velour ikke aldes med særlig verdighet - og ikke langragget gulvteppe, heller, spesielt når det også skal fraktes oljekanner og nybadede schäferhunder i bilen.
Russebiler før tiden
De få bilene som kom inn av toppmodellen ST-400, som hadde skinninteriør, uttak til Nintendo-håndkontroller ved hvert sete, solcellepanel på taket og generelt mer kose-lys og snacks i interiøret, klarte seg bedre. Men mange av de vanlige utgavene forfalt så raskt at de allerede etter drøye ti år på veien var modne for en tjeneste som russebiler.
Det er garantert flere enn oss som synes det er litt trist når disse gamle stasbilene blir trukket om i svett skai, rullemalt innvendig og marineres i lunken pils i stedet for å få fortsette å tjene som turbiler av ypperste klasse. For hva man enn mener om disse bilene er det lite som slår dem komfortmessig, som en über-kul turbil for guttegjengen eller rockebandet.
Les også: Utrolige ombygginger - hva med disse?
Og siden amerikanerne har mistet helt interessen for alt annet enn SUV´er, er det klart at vi aldri vil få se nye slike biler igjen.
En sjelden gang dukker det opp en customisert Starcraft som ikke er blitt bygget på russebudsjett, og som heller ikke er tenkt brukt opp på samme uvørne måte. Det skjedde denne uken, og bilen var ikke lenge til salgs. Det sørget Sten Erik Skog fra Trondheim for.
Sjelden sjanse
- Jeg måtte passe på, ja, sier den glade amcar-entusiasten fra amcar-hovedstaden.
Han har fulgt med på markedet en stund, og visste at han ville ha en finest mulig bil, som det var gjort best mulig arbeid på. Da er det lite å velge mellom, og han tok raskt turen til Stjørdal da denne bilen dukket opp. Til forskjell fra de fleste på markedet var denne så ny som 1995, og hadde dermed også den gjevere 6,5-litersmotoren, og beskjedne 158.000 kilometer på telleren.
Ut fra bildene ser det ut til at det er en lang versjon han har fått tak i, også. De er det i så fall ikke mange av.
- Det var ikke mye å utsette på den, de få bagatellene som var blir reparert før jeg overtar bilen, sier han.
Til daglig jobber han på oljeplattform, og når han er tilbake etter neste 14-dagersperiode på sjøen står bilen klar.
- Detaljarbeidet er utrolig flott på denne, og jeg må virkelig si at jeg har lyst til å snakke med han som har bygget bilen. Dette er virkelig skikkelig håndverk, sier Sten Erik.
- Imponert over bilbyggeren
Han har ikke fått nøyaktige opplysninger om hvem som har gjort jobben, men mener å dra kjensel på stilen og en del detaljer fra en annen bil som har vært presentert flere steder, også her på Broom. I så fall befinner byggeren seg i Vestfold et sted, og han vil nok snart få en telefon fra en fornøyd, ny eier i Trondheim.
Les også: Gorans lidenskap er å bygge om gamle vans
- Men hvem kjøper en slik bil. Den er jo ikke anonym utvendig, og i hvertfall ikke inni?
- Helt siden jeg var liten gutt har jeg vært amcar-fan, og med i det flotte amcar-miljøet vi har her i byen. Hadde en gang en van også, den var sort og nesten lik denne utvendig, men det var en vanlig versjon uten vinduer som ble innredet her i landet, slik man gjorde før. Dessuten hadde den bare sekser under panseret. Men dette var mange år siden, forteller han.
De senere årene har det blitt andre slags amerikanere. Nå byttet han inn en 1995 Pontiac Firebird Trans Am. Overgangen kan trygt betegnes som "stor", innrømmer han.
Skal brukes forsiktig
- Nå får du syv seter og kan ta med deg en hel bøling på langtur i høy komfort?
- Ja, det blir bra med mange seter. Her også kan man kjøre ned baksetet og lage dobbeltseng av det. Men det blir nok ikke så lange turene. Blir mest å kose seg med bilen i nærområdet her, og kanskje reise innom et treff eller to. Må jo vise frem den fine bilen, sier han, og forteller om kjøleskap, krystall-glass, neonlys og et meget heftig stereoanlegg - i tillegg til en diger flatskjerm som kan heves og senkes i deleveggen frem mot føreren.
For bilen skal tas vare på. Det flotte detaljarbeidet gjør den spesiell - og på litt sikt er det mulig at den vil bli enda mer spesiell, forteller han.
- Hvordan?
Mer elektronikk på gang
- Jeg driver litt med elektronikk. Programmering av ting som styres med touch-skjermer, slikt som på en vanlig iPhone eller iPad. Det kan nok hende det blir noen slike funksjoner i denne bilen etterhvert, sier han hemmelighetsfullt.
I mellomtiden skal han kose seg med komforten, og ikke minst stereoanlegget, som nesten er av "festival-størrelse".
- Sønnene mine og jeg driver og spiller litt på fritiden. Med denne kan vi jo kjøre rundt, og bare koble til instrumentene og spille til konsert, ler han.
- Men du må vel ansette sjåfør. Skal du kunne nyte både de gode setene bak, den rullende kinosalen og ikke minst god drikke i krystallglassene så kan du jo ikke sitte foran og kjøre?
- Hehe, nei, det kan du si. Men det er montert inn ryggmassasje-apparat i stolene foran også. Og nå til å begynne med blir det nok bare til at jeg setter meg ned og ser på den, og nyter synet. Så får jeg koble til litt 220 volt, slik at jeg kan sitte bak og se på film og høre musikk uten å tømme batteriene, ler van-entusiasten fra Trondheim.