IKKE BRUK!!!!!!!!!
IKKE BRUK!!!!!!!!!

Test dine evner som detektiv!

Her er påskens tredje krimgåte.

Skal vi dømme etter svarene vi har fått inn på de to første krimgåtene, er det utrolig mange dyktige detektiver blant dere. Vi har trukket ut tre vinnere til hver av gåtene. Navnene på disse blir offentliggjort, sammen med løsningen på dagens gåte, i morgen. Er du smart nok?

Fikk du ikke med deg de to foregående gåtene finner du dem her. Husk bare at de to første gåtene er det nå for sent å sende inn svar på.

Men prøv deg på denne, og finner du løsningen kan du sende svaret i en e-post til tma@tv2.no. Du er da med i trekningen av noen små overraskelser fra oss.

Er du smart nok?

Trøblete oldtidsfunn?

For et par dager siden støtte jeg tilfeldigvis på min gamle venninne Elise på en kafé midt i sentrum. Jeg satt og ante fred og ingen fare da hun dumpet ned ved bordet mitt, og det var tydelig at hun var i svært så godt humør.

Øynene hennes gnistret og hun hadde røde roser i kinnene da hun viklet av seg skjerfet, hengte jakken over stolryggen og begynte å prate nesten før jeg hadde rukket å si hei.

"Fy flate, du kan tro jeg har fått være med på noe helt fantastisk" begynte hun.

Jeg ble bare sittende og smile av all energien hun utstrålte, og jeg rakk heller ikke å skyte inn et eneste ord før hun fortsatte.

"Du husker sikkert at jeg fikk tilbud om å bli med på utgravingene nede i Mesopotamia etter at jeg var ferdig med arkeologi-studiet?"

Jeg bare nikket og tok en slurk av kaffen.

"Vel, nå er jeg hjemme igjen som snarest, og gjett om jeg gleder meg til i morgen. Da skal jeg nemlig presentere funnene våre for kollegene på universitetet. Jeg kan nesten ikke vente" sprudlet hun og lo.

Jeg fikk overtalt henne til å hente seg noe å drikke, og da hun kom tilbake til bordet fikk jeg hele historien.

"Jo, vi dro altså til denne skikkelig avsidesliggende landsbyen der vi hadde fått tips om at de lokale innbyggerne hadde gjort oppsiktsvekkende arkeologiske funn. Men etter å ha gravd rundt i flere måneder begynte vi å miste troen på at vi skulle finne noe interessant. Vi grov oss gjennom flere lag med ganske så flotte, men ikke spesilet oppsiktsvekkende ruiner uten å finne annet enn det vi kunne forvente, men så en dag kom det en gammel einstøing bort til oss og ville gi oss et kart."

Jeg nikket igjen, men Elise la nok ikke merke til det. Hun bare fortsatte å fortelle.

"Den gamle mannen sa at dette kartet viste hvor de eldste bosetterne hadde begravet stammens høvdinger, og at vi kunne få kartet av ham, helt gratis. Det var nesten for godt til å være sant."

"Og da var det kanskje for godt til å være sant?" skjøt jeg inn.

"Absolutt ikke! Som sagt fikk vi kartet gratis mot at eieren skulle få finnerlønn hvis vi fant noe av interesse. Jeg godtok selvfølgelig betingelsene på flekken, og dagen etter dro vi til stedet som var avmerket."

"Men hvordan visste du at kartet var ekte?" spurte jeg.

"Det visste jeg selvsagt ikke, men vi hadde lite å tape på å sjekke det ut, og det tok ikke mer enn et par dagers graving før vi så de første tegnene på at mannen snakket sant. Vi fant rester av både kokekar, enkle smykker og våpen fra den tiden det var snakk om, men det aller størst funnet var tre pengestykker. Og de var virkelig gamle. To av dem var datert 300 år før Kristus, men det siste var datert i år 48 etter Kristus. Gjett om jeg jublet da jag fant disse skattene, og gjett om jeg har holdt det for meg selv. Du er faktisk den første jeg forteller det til, for jeg vet at du kan holde på en hemmelighet.

"Lot du noen av de andre i ekspedisjonen se disse funnene?" skjøt jeg inn.

Elise tok en slurk av kaffen og smilte.

"Å nei, du. Disse skattene vil jeg presentere selv. I morgen legger jeg dem frem, og da regner jeg med å både få nye midler til å fortsette utgravingene og få tilbake pengene jeg ga til den gamle mannen."

"Så du betalte ham?"

"Ja visst, jeg er da ikke noen skurk! Han fikk noen tusen kroner av meg, og han var mer enn glad for det."

Jeg ble sittende og se på Elise i noen sekunder, og hun så at jeg smilte.

"Er det ikke fantastisk?" spurte hun.

"Jo" sa jeg. "Det er litt for fantastisk, spør du meg, og i morgen må du antagelig finne deg en ny jobb"

Elise så måpende på meg.

"Hv.. Hva mener du?"

"Du har blitt skikkelig rundlurt" sa jeg. "Og det burde du faktisk ha skjønt selv."

Hvordan kunne jeg være så sikker på at Elise var blitt lurt?

Send svaret i en e-post til tma@tv2.no og bli med i trekningen av en liten overraskelse i posten.

Vil du ha den beste humoren fra nettet? Klikk her og få daglige smil!

Klar for moro med mening? Prøv Opplysningskontoret!

Husk å melde deg på Torsdag kveld fra Nydalen på Facebook. Klikk her

Løsning på gårdagens krimgåte:
Da ektemannen fikk se revolveren og ba meg om å finne den som hadde slått ihjel hans kone skjønte jeg at det måtte være han selv som sto bak. Ingen hadde fortalt ektemannen at hans kone var slått ihjel, og de eneste som visste dette var teknikerne, meg selv - og morderen.