terje ouff (Foto: TV 2)
terje ouff (Foto: TV 2)

Terje får ikke solgt luksuskjøttet sitt

Stanger hodet mot veggen i kampen mot matvarekjedene.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

På «Biffgården» på Hurum drive Terje Ouff avl av eksklusiv limousinkalv.

Får blankt nei

Han er en av over tusen slike produsenter av småskala kvalitetsmat. Men når de tilbyr produktene sine til butikkjedene, møter mange av dem enten så tøffe vilkår at det ikke lar seg gjøre, eller rett og slett et blankt nei.

Enn så lenge blir kvalitetskalven levert til en lokal restaurant.

– Vi har en god avtale med en butikk i Vestfold og en privateid butikk. Det går så det suser, sier Ouff til TV 2 Nyhetene.

– Må utfordre portvokter-rollen

Matminister Lars Peder Brekk ser gjerne at småprodusenter også får plass i butikkhyllene.

– Vi vet at det er mange produsenter i landet som kunne tenke seg å komme inn i de store kjedene. Det er fire innkjøpssjefer i dette landet som bestemmer hvilke varer vi får. Det er portvokterrollen de har og den må vi utfordre, sier Brekk.

Mektige matbaroner

Og det er ingen hvem som helst Ouff må utfordre. Rema 1000-grunnlegger Odd Reitan har bygget opp en formue på nesten 20 milliarder kroner siden starten i 1972. Blant de andre matbaronene finner vi Stein Erik Hagen – tidligere «Rimi-Hagen» – har også til salt i grøten med 13 milliarder kroner i formue.

Men aller rikest er Johan Johanssen som ifølge Kapital er god for 20 milliarder kroner.

– Dette er kremmere som har forstått hvordan man skal drive varehandel. De har jo bygget seg opp over mange år, sier tidligere rektor ved Norges varehandelhøyskole, Odd Gisholt.

Toget er gått

Men nå er toget antakelig gått for de som vil bli superrike på nye matvarekjeder.

– Ja, når det er fire store kjeder, så er det liksom ikke mulig å angripe dette systemet og bygge seg opp på samme måten, mener Gisholt.

Ouff føler at de som driver hver enkelt butikk er positive, men at kjedenes strategi setter en stopper for kvalitetsproduktet hans.

– Den lokale kjøpmannen vil gjerne ta imot kjøttet mitt, men han har noen restriksjoner å forholde seg til når han er med i kjeden, sier Ouff.

– Myndighetene bestemmer

Men ifølge direktør Thomas Angell i handelsnæringens bransjeorganisasjon, HSH, er det myndighetene og institusjonelle forhold som bestemmer utvalget i butikkhyllene.

– Myndighetene har bestemt at det ikke er alle varer norske forbrukere skal kjøpe og har etablert et importvern. Hensikten er å holde varer borte fra norske butikkhyller. Kjeden har også et visst ansvar og på leverandørsiden er det store selskaper som har 90 prosent markedsmakt og de har også evnen til å sette prisen høyere enn det som er nødvendig, sier Angell.

Dyrest og dårligst utvalg

Dagligvarekjedene ble i dag skyteskive da det regjeringsoppnevnte matkjedeutvalget la fram sin rapport om tilstanden i dagligvarebransjen.

Les også: – Svenske kunder har dobbelt så stort vareutvalg

– Prisene i Norge er på det høyeste. Ingen land i Europa har høyere pris enn oss. Vi har også et dårligere vareutvalg enn de fleste andre land og betydelig dårligere enn i Sverige, sier leder for utvalget Einar Steensnæs til TV 2.

Utvalget foreslår nå en rekke tiltak for å begrense makten til kjedene.

  • Et eget ombud for matbransjen
  • En ny lov om god handelsskikk
  • Dagligvareportal som gir prisoversikt
  • Strengere krav til matmerking

510607