I Paris Roubaix kan været føre til at rittet utvikler seg til et skikkelig gjørmebad. (Foto: TV 2/)
I Paris Roubaix kan været føre til at rittet utvikler seg til et skikkelig gjørmebad. (Foto: TV 2/)

Ja, det er en grunn til at Paris-Roubaix kalles «Helvetet i nord»

Her ser du hvorfor.

Se Paris-Roubaix på TV 2 og tv2sumo.no søndag fra kl. 12.30

Paris-Roubaix er klassikerrittet flest toppsyklister drømmer om å vinne. Det er blitt arrangert 108 ganger tidligere, og er blant de mest ugjestmilde rittene man kan utsette seg for. Det er ikke uten grunn det er døpt «Helvetet i nord».

Rittet fikk navnet «Helvetet i nord» like etter første verdensrkrig fordi det passerer store deler av frontlinjene fra krigen. Krigens store ødeleggelser var dermed godt synlige for syklistene. De senere årene er det skjedd flere dramatiske velt, noe som har gjort rittets kallenavn ekstra betegnende.

Søndag stiller Thor Hushovd, Gabriel Rasch og Kurt Asle Arvesen til start.

Øverst i artikkelen kan kose deg med et tilbakeblikk på hvordan det har gått hvert år siden 1999.

Løypen er 258 kilometer lang. Terrenget er generelt tøft, med til sammen 27 sektorer med i alt 51,5 kilometer med brostein gjør det hele til en smertefull opplevelse, før det hele avsluttes i velodromen i Roubaix.

I Paris-Roubaix kan været føre til at rittet utvikler seg til
  et skikkelig gjørmebad. (Foto: TV 2/)
I Paris-Roubaix kan været føre til at rittet utvikler seg til et skikkelig gjørmebad. (Foto: TV 2/)

Mye kan ødelegge
Er været for tørt, plages rytterne av støvskyer. Er det regn, blir brosteinen farlig glatt, og veiene gjørmete. Små tuer kan velte store lass. Det er meldt oppholdsvær og sol i området frem til og med søndag.

Punkteringer og velter kan ødelegge vinnersjansene til hvem som helst. Publikum møter opp i tusentall og står tett inntil løypen. Det kan også føre til farlige situasjoner og velt.

– Et Paris-Roubaix uten regn, er ikke et ekte Paris-Roubaix, slo en gang storsyklisten Sean Kelly fast.

2400 meter med brostein gjennom Arenberg-skogen, rundt 100 kilometer fra Roubaix, er blitt selve symbolet på rittet. Veien stammer fra Napoleons tid, og har vært en del av rittet siden 1968. Veien ble forbedret i 2006, men er likevel fremdeles en plage for rytterne.

En utkjørt Thor Hushovd ble nummer ni i Paris-Roubaix i 2005.
  (Foto: tv 2/)
En utkjørt Thor Hushovd ble nummer ni i Paris-Roubaix i 2005. (Foto: tv 2/)

– Vinneren blir ikke kåret i Arenberg, men det er der gruppen av syklister som kan vinne viser seg, sa sykkellegenden Jean Stablinski, mannen som foreslo å sykle gjennom Arenberg.

Les om rittet på Wikipedia
Her er offisiell hjemmeside for Paris-Roubaix

Brostein fra ille til meget dårlig
Brosteinspartiene rangeres fra én til fem stjerner. Der fem er det vanskeligste. Vurderingene som legges til grunn er lengden på partiet, hvor humpete det er og i hvor god stand veien er. Nytt av året er et brosteinsparti på 1,4 km ved Millonfosse for aller første gang. Partiet rangeres med tre stjerner.

Fire partier har fem stjerner. Den første er på 2,6 km fra Aulnoy-lez-Valenciennes til Famars etter 142 km. Så kommer den 2,4 km lange strekningen i Arenberg-skogen etter 172 km. Den tredje er på tre km og kommer etter 209 km, mens siste virkelig vanskelige parti er på 2,1 km etter 241 km.

Kaggestad: - Paris-Roubaix blir tettere og mer åpent

I år er Arenberg-delen lagt inn tolv kilometer nærmere mål enn tidligere. Millonfosse-brosteinsdelen, som er lagt inn like etter Arenberg, mener tidligere rytter Thierry Gouvenou vil påvirke finalen.

– Det pleide å være en lang overgang etter Arenberg, som tillot noen ryttere å komme seg tilbake til teten. Nå vil flere kapteiner være uten hjelperyttere og det vil endre rittstrategien, sier han til avisen L'Equipe.

Her er brosteinspartiene i Paris-Roubaix med rangeringer:
27. Troisvilles (km 98 - 2200 m) +++
26. Viesly (km 104,5 - 1800 m) +++
25. Quievy (km 107 - 3700 m) ++++
24. Saint-Python (km 115,5 - 1500 m) ++
23. Vertain (km 119,5 - 2300 m) +++
22. Capelle-sur-Ecaillon - Le Buat (km 126,5 - 1700 m) +++
21. Aulnoy-lez-Valenciennes - Famars (km 142,5 - 2600 m) +++++
20. Famars - Quérénaing (km 146 - 1200 m) ++
19. Quérénaing - Maing (km 149 - 2500 m) +++
18. Monchaux-sur-Ecaillon (km 152 - 1600 m) +++
17. Haveluy (km 164 - 2500 m) ++++
16. Trouée d’Arenberg (km 172 - 2400 m) +++++
15. Millonfosse - Bousiginies (km 178,5 - 1400 m) +++
14. Brillon à Tilloy-lez-Marchiennes (km 183,5 - 1100 m) ++
Tilloy - Sars-et-Rosières (km 186 - 2400 m) +++
13. Beuvry-la-Forêt - Orchies (km 192,5 - 1400m) +++
12. Orchies (km 197,5 - 1700 m) +++
11. Auchy-lez-Orchies - Bersée (km 203,5 - 2600 m) +++
10. Mons-en-Pévèle (km 209 - 3000 m) +++++
9. Mérignies - Avelin (km 215 - 700 m) ++
8. Pont-Thibaut (km 218,5 - 1400 m) +++
7. Templeuve l’Epinette (km 224 - 200 m) +
Le Moulin de Vertain (km 224,5 - 500 m) ++
6. Cysoing - Bourghelles (km 231 - 1300 m) ++++
Bourghelles - Wannehain (km 233,5 - 1100 m) +++
5. Camphin-en-Pévèle (km 238 - 1800 m) ++++
4. Le Carrefour de l’Arbre (km 241 - 2100 m) +++++
3. Gruson (km 243 - 1100 m) ++
2. Hem (km 250 - 1400 m) ++
1. Roubaix (km 258 - 300 m) +

Brosteinspartiene i Paris-Roubaix er en skikkelig utfordring.
  Det er også de enorme menneskemassene, som står tett inntil løypen. (Foto:
  TV 2/)
Brosteinspartiene i Paris-Roubaix er en skikkelig utfordring. Det er også de enorme menneskemassene, som står tett inntil løypen. (Foto: TV 2/)