Aldri opplevd verre uvær

Natt til tirsdag 22. mars var det snøbyger og stiv kuling fra nordvest i Øst-Finnmark.

I seks sjutiden økte vinden, og 28 år gamle Elle Ravdna Guttorm våknet.

Sammen med faren sin og to andre var hun inne på fjellet litt sør for Rastigaisa ikke langt fra finskegrensen. Vårflyttingen av reinsflokken var i full gang.

De fire sov sammen med tre hunder i lavvoen sin. Vanligvis er det lunt og godt, selv midt på vinteren. Men klokken sju vekket Elle de andre.

– Lavvoduken må barduneres, var den korte beskjeden.

En time

Skuterne ble kjørt tett inntil, og duken knyttet fast til sledene og bensindunkene. Det hjalp i en time, men så økte vinden til liten storm.

– Vi satt oss på duken, og holdt fast så den ikke skulle fare av gårde med vinden, forteller Elle.

Femten minutter senere var det ikke mulig å være i lavvoen lenger. Snøen blåste rett inn, og flere av stengene som holdt duken hadde brukket.

Ned fra fjellet

De måtte komme seg ned fra fjellet, og i hus. Snøføyken gjorde at det var null sikt, men faren til Elle, snart 70 år gamle Peter Guttorm, var lokalkjent.

Fant de frem til elven Gurrojohka kunne de følge den ned fra fjellet. Men de måtte komme seg av gårde raskt.

Elle forteller.

– Vi tok bare med niste, presenning og spade.

Resten av utstyret, sledene, og skuteren til Elle ble satt igjen, og de startet opp.

– Vi orienterte oss etter hvor vinden kom fra, og etter litt kjøring frem og tilbake fant vi elven.

Kjørte på isen

Gurrojohka renner sammen med elven Levajohka, som ville lede dem til folk.

De fire så fortsatt ingen ting, men turen på elveisen gikk fint i starten.

– Vi oppdaget med en gang om vi kom nær kanten på elva, der er det steiner og det skrår oppover, forteller Elle.

To av skuterne kjørte uti en åpen råk, men de fikk dem raskt løs.

– Det var å trekke og hjelpe til.

Rett i åpne råker

Elven Levajohka var verre å kjøre på. Enkelte strekninger var det åpent vann, og de fire hadde problemer med å se råkene i snøværet.

– Pappa kjørte først, forteller Elle. Vi havet i råker sikkert tre fire ganger, men heldigvis var det ikke så mye vann at skuterne gikk under.

Mellom råkene lå snøen tykk, og de fire kjørte seg fast i snødrivene flere ganger.

En av skuterne hadde kort belte, og sank lettere nedi snøen enn de to andre.

Tre timer tok strabasene nedover elven før de nådde frem til den merkede skuterløypen. De fire kunne slippe gleden løs, de var berget.

Peter har levd på vidda hele livet.

– Dette er det verste været pappa har opplevd, sier Ella.