Nei - 350 millioner mennesker tar ikke feil!
Bli med Brooms største Top Gear-fan på Oslo-premieren.
Det åpner med blytung AC/DC over høyttaleranlegget, to flammelakkerte Subaru WRX-er i fri dressur – og ei lettkledd blondine som sjonglerer med ild. Lista var lagt for Top Gear Live – og i salen sitret det av forventning.
Undertegnede er noen uker fra å starte som redaksjonssjef på broom.no (gjett om jeg gleder meg!). Men jeg fikk anledning til å tjuvstarte torsdag kveld med å dekke premieren på Top Gear Live i Oslo Spektrum. Den anledningen kunne jeg ikke takke nei til!
Førsteinntrykket: Dette sa Vegard på vei ut av Spektrum i går kveld
Stor fallhøyde
Den britiske trioen, med Jeremy Clarkson i spissen, har gjennom årene skapt tidenes mest populære, tidvis svært kontroversielle, bilprogram. Det er altså fullt mulig å bli kontroversiell selv i noe så "uviktig" som et bilprogram. Det er bare å passe på å blande inn religion, kjønnsroller og sparke til alt som er grønt og kan kalles miljøvennlig. Det klarer gutta sesong etter sesong. Rekken av grupper som lar seg fornærme og protestere, vokser nesten like fort som antall seere.
Det er kort og godt verdens største bilshow. BBC-programmet trekker 350 millioner seere.
Så her sitter jeg altså benket i Spektrum, med kremutsikt til scenen. Forventningene er blandet. Ja, TV-programmet er helt rått – men vil det fungere innendørs? Jeg er ikke overbevist. Slett ikke. Fallhøyden er stor, og jeg risikerer på mange måter å ødelegge forholdet til ”det beste bilprogrammet - ehhh... - in the world”
Les også: Topp 5 - Verdens mest solgte biler:
Gåsehud
Men alt etter noen minutter i showet får jeg gåsehud. Jeg tar meg selv i å bli oppslukt. Liveshowet gir det en ny dimensjon. Mer om det om den opplevelsen senere.
Først litt om mitt forhold til TV-programmet. Det ble for alvor etablert i forbindelse med at jeg hadde pappapermisjon for drøyt tre år siden. Da måtte jeg stå opp til umenneskelige tider for å mate, synge og ta min del av bleieskift. Og når poden først var våken, var han våken. Da var det ikke snakk om å legge seg igjen. Dermed endte vi gjerne i stresslessen, jeg og Eirik, mens vi bladde gjennom TV-kanalene i håp om å finne noe som appellerte.
Da kom åpenbaringen: BBC hadde Top Gear-maraton! Fire timer til endes gikk den ene episoden etter den andre. For å si det sånn – selv om Eirik sov søtt etter første episode, ble far sittende oppe til alle programmene var slutt. Etterpå gransket han Programbladet for å sjekke når neste maraton var. O lykke, det var natta etter! Plutselig gikk det som en lek å stå opp når Eirik så mye som klynket i søvne.
”Jeg tar han” utbasunerte jeg heroisk, slik at min bedre halvdel kunne sove videre. Så bar det opp i stresslessen med varm melk til Eirik og brus til meg. ”Og slik gikk nu nettern...”
Den første gangen jeg opplevde gåsehud i liveshowet var da Top Gears stuntteam spant inn på scenen i fire Ford Focus RS-er. De demonstrerte lukeparkeringering ala Top Gear, og selv de mest selvsikre i salen måtte måpe over presisjonen. Det var en fryd å høre skrikende dekk, se røyken og kjenne lukten av bensin og svidd gummi. Herlig!
Bred appell
Etter at pappapermisjonen tok slutt, har jeg sett gjennom hele kavalkaden minst to ganger, og er like engasjert. Til alt hell går det stadig repriser på ulike kanaler mellom hver nye sesong. Eirik (3) er blitt miljøskadd. Han liker å se tre ting på TV: Fotball, Americas funniest home videos og Top Gear. Han blir som far sin – og moren sin.
Vi har ingen vitenskapelig undersøkelse å slå i bordet med, men våger å påstå at det nærmest er like mange jenter/damer på showet i Oslo som menn. For ikke å si like mange gamle som unge. Det er sjelden en finner program med så stor appell på tvers av kjønn og alder. Skavland, eat your heart out!
Lamborghini Countach - bruktbil til én million:
Overgangsspill
Utover i showet får vi ta del i tradisjonelle programposter som The Cool Wall, vi får ”delta” i kappløp og vi bivåner en fotballkamp mellom England og Norge. Kampen ender for øvrig som en ville forvente i en virkelig fotballkamp mellom disse lagene, med seier til Norge.
Typisk britisk høflighet selvsagt, men vi takker og bukker for alt som kan gi oss selvtillit før lørdagens historiske EM-kamp mot Danmark. Og selv Drillo ville nikket anerkjennende til overgangsspillet da Norge, ledet av Richard Hammond, sendte i vei vinnermålet – ved hjelp av en trehjulet Reliant Robin.
Med mer tung musikk, denne gangen representert med Rammstein, er det dessuten biljakt på den vesle sceneflekken, der en politiutstyrt Viper brøler i jakten på Fast and Furious-stylede Mazda RX7 og Toyota Supra. Igjen får vi glimt av hvordan bilene blir slengt rundt med millimeterpresisjon.
Mirakel
Vi må også nevne de fire karene fra Frankrike, som kjører motorsykkel inni det Clarkson på tradisjonelt, dramatisk vis omtaler som The Cage of Death – et rundt bur. Jezza levnet nemlig de fire gærningene på motorsykkel liten sjanse til å overleve stuntet, og ærlig talt, vi var noen i salen som fryktet at han skulle få rett. Ingen andre enn de fire som kjørte syklene, fatter vel egentlig helt hvordan de klarte å unngå det. Akkurat det må rett og slett oppleves.
Når publikum i tillegg får stemme og påvirke hvor bilene havner på The Cool Wall, ja, da er kvelden reddet.
Så la det være sagt, Top Gear live ER like bra som TV-programmet! Tro det eller ei.
And on that bombshell – good night!
Lyst på billig GTI-moro, sjekk disse:
Hva synes du om Top Gear? Skriv inn i kommentarfeltet under:
