Tror vestlige spesialstyrker blir neste skritt

Muammar Gaddafi må gå av før en løsning i Libya kan finnes. Og den internasjonale intervensjonen vil trolig bli fulgt opp med bakkestyrker.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det mener Ståle Ulriksen, leder for Norsk Utenrikspolitisk Institutt NUPIs avdeling for sikkerhet og konflikthåndtering.

At Gaddafi må forsvinne som Libyas leder, mener han er en klar konsekvens av at påtalemyndigheten ved Den internasjonale straffedomstolen ICC har innledet etterforskning av Gaddafi for mulige forbrytelser mot menneskeheten. Sikkerhetsrådets resolusjon henviser også til dette.

– Gaddafi må stilles for retten. Han må gå av, sier Ulriksen.

– Når det gjelder oppgaven å påtvinge en flyforbudssone, er de vestlige styrkene ekstremt effektive, sier Shashank Joshi ved det britiske Royal United Service Institute til Reuters.

– Men når flyforbudssonen er opprettet, er spørsmålet: Hva nå?

George Friedman, leder for forskningsstiftelsen STRATFOR i Texas, sier at Gaddafis viktigste styrke er konvensjonelle panserstyrker, særlig artilleri.

– Å ødelegge flyvåpenet hans og isolere styrkene vinner ikke krigen i seg selv. Krigen vil stå på bakken.

– Gaddafis styrker er allerede fratatt sin mobilitet, for straks de beveger seg ut i åpent terreng, kan de bli mål for flyangrep. De vil nå bli sittende oppdelt i mindre styrker fra by til by. Et avgjørende spørsmål er hvor sterke opprørsstyrkene er. Jeg tror vestlige spesialstyrker blir sendt inn for å knytte kontakt med opprørerne og bistå dem, og dessuten for å styre angrepene fra luften, sier Ulriksen.

Han antar at opprørsstyrker, eventuelt assistert av utenlandske spesialstyrker, snart vil begynne jakten for å nedkjempe Gaddafis styrker «bit for bit» der de befinner seg.

Han viser blant annet til erfaringen fra Afghanistan høsten 2001, da vestlige spesialstyrker bisto den afghanske Nordalliansen for å styrte Taliban fra makten i Kabul.

Sikkerhetsrådets resolusjon gir vidtrekkende fullmakter for å beskytte sivile til statene som intervenerer, og det var ikke tilfeldig, ifølge NUPI-forskeren.

– Man har dårlige erfaringer med å begrense seg til etablering av en flyforbudssone fra tidligere. Det var en akutt frykt for massakre på sivilbefolkningen i Benghazi. Byen kunne ha falt om flyangrepene var kommet 12 timer senere, sier Ulriksen.

Han tror ikke nødvendigvis at den vestlige operasjonen blir langvarig, men understreker at det avgjøres av flere faktorer, blant annet hvor sterke Gaddafis styrker vil vise seg å være, hvor sterke opprørerne er og hvor effektiv den internasjonale innblandingen blir.

– Operasjonen har allerede lyktes i Øst-Libya, sier han.

– Så vil Frankrike få ledelsen, eventuelt med en britisk nestkommanderende, sier han.

Han tror ikke vestmaktene virkelig var overbevist om at resolusjonen ville gå igjennom i Sikkerhetsrådet og peker på at USA sendte hangarskipet USS Enterprise ut av Middelhavet tidligere i uka. Det franske hangarskipet Charles de Gaulle var først lørdag nær Libya, og britiske fly var ikke utplassert på flyplasser i Middelhavs-området på forhånd.

– Den vestlige intervensjonen har ikke vært planlagt i detalj i god tid. Det har vært litt ad hoc. Men situasjonen var akutt, og man har mye erfaring fra Afghanistan, påpeker Ulriksen. (©NTB)