Mazda 929 HT: Ekte, bestemor-kjørt sportscoupe til salgs
Disse vokser virkelig ikke på trær. Og har aldri gjort det.
Etter en forsiktig start på 60-tallet ble japanske biler raskt storselgere i Norge i løpet av 70-tallet. Det var takket være lav pris, traust mekanikk - og litt "nyhetens interesse", vil vi tro.
Japanerne ble valgt i stort antall som fornuftige og oppnåelige mellomting mellom de små bilene nordmenn hadde råd til, men ikke fikk plass til familien i, og de store bilene de drømte om, men ikke hadde råd til.
Litt hjelp fikk de også av at først og fremst de britiske bilene forsvant fra markedet i rask takt, og mange som tidligere hadde kjøpt slike var på jakt etter noe med litt bedre driftssikkerhet. Kan ikke akkurat klandre dem for det...
Populære ungdomsbiler
Ikke mange år senere skulle de innse at de tidlige japanerne hadde like store problemer med rust som de britiske 70-tallsbilene hadde hatt med alt annet. Men japanerne hadde etablert seg, og kunne etterhvert også begynne å spille på andre følelser enn ren fornuft hos kjøperne på de nye markedene i Nord-Europa.
Mazdas største serie, 929, hadde etablert seg som en populær familiebil gjennom 70-tallet. Den kunne fås som både firedørs sedan og stasjonsvogn, og solgte overraskende bra også som todørs hardtop-coupé. Dette til tross for at den påkostede coupeen både var trangere, mindre praktisk og dyrere enn sine modellsøsken.
Og de første 929 hardtop´ene ble kuriøst nok meget populære ungdomsbiler utover 80-tallet - med rammeløse dører og ingen B-stolpe minnet de litt om dyre Mercedes-coupeer og fete amerikanere som de nybakte sjåførene bare kunne drømme om.
Futuristisk og full av gadgets
Da 929 kom i ny versjon i 1982 hadde den vokst, og blitt svært firkantet i tråd med datidens mote.
Og da den nye coupeen ble lansert var det mange som ga seg helt over: Tidligere så fornuftige Mazda hadde åpenbart gått helt av skaftet, og presenterte en futuristisk bil med ekstremt glatte linjer, vippelykter og et romfarts-inspirert interiør med en hel del elektroniske gadgets man tidligere kun hadde hørt om i amerikanere.
På eksportmarkedene kom 929-coupeen kun med tradisjonell stempelmotor. De som var rystet over moderniteten skulle bare ha visst at hjemme i Japan, der den het Mazda Cosmo, kunne den også leveres med en temmelig spinnvill wankel-turbo som kjørte fletta av det meste.
Les også: Monza - her er Opels 80-tallsklassiker
Kostbar luksus-coupé
I Norge ble coupeen offisielt markedsført som 929 Hardtop. Bilen hadde ganske riktig "hardtop-dører" uten vindusrammer, men B-stolpen var på plass - de første årene delt opp i to, med et elektrisk senkbart vindu i mellom.
Bilen ble allerede som ny en drømmebil for både unge og eldre, men det spilte mindre rolle i praksis - nå ble den nemlig så avansert og kostbar at det ble solgt relativt få av dem, selv om modellen ble produsert helt frem til 1989.
Om få ble solgt har enda færre overlevd. Og få i så "uskrudd" og original stand som den 1985-modellen Trond Harvik la ut til slags på Finn.no rett før helgen.
- Ja, den er fin, spesielt med tanke på at den tross alt har gått 214.000 kilometer, denne også, sier han, når vi slår på tråden for å få vite mer om bilen.
Velstelt eneiers-bil
Trond skal selge den for sin samboers bestemor, som har rundet 80.
- Nå har hun kjøpt seg en bil som hun sitter litt høyere i. Men hun har kjørt den helt til nå, og det har vært litt av et syn når en bunad-kledd bestemor på 80 har svingt inn på tunet i sin lave sportscoupé for å være med i konfirmasjoner og slikt, sier Trond.
Bilen har dog hatt det roligere de siste årene, etter at hennes ektemann gikk bort.
Han var svært pedantisk anlagt, og sørget for at den fikk all service den skulle ha helt fra den dagen han hentet den ny hos forhandleren i Sandefjord. Han pusset og stelte den også meget samvittighetsfullt, og har nok æren for at bilen fremdeles ser flott ut etter 26 års aktiv bruk på både campingturer og laksefiske.
Typisk fargekombinasjon
- Det ble vel sagt på spøk at han gjorde den kantete bilen litt rundere i hjørnene av at han vasket og polerte den så mye. Lakken er faktisk litt tynn noen steder, sier Trond.
Bilen er fullt operativ og i grei teknisk stand, og også på innsiden ser den bra ut. Kombinasjonen av lysegrønn metallic og mellombrun velour krever en viss tilvenning, men av en eller annen merkelig grunn var dette den absolutt vanligste fargekombinasjonen på disse bilene. Det er altså på alle måter en korrekt representant for en klassisk og sjelden biltype i Norge.
- Jeg holder selv på med veteranbiler, men eldre sådanne, og jeg har jo lagt merke til at dette er en sjelden bil på veiene i Norge. Og jeg kan aldri huske at det var særlig mange av dem, heller. Siden bilen er så bra håper vi jo at den kan være interessant for noen med spesiell interesse for akkurat disse bilene, det kan ikke være mange igjen i denne tilstanden og med komplett en-eiers historikk, tror Trond.
Viktig med riktig kjøper
Noen har allerede vært på telefonen, men det har ikke blitt handel riktig ennå.
- Det er vanskelig å sette en pris på en så uvanlig bil. For oss er det strengt tatt viktigere å finne rett kjøper, som vil fortsette å ta vare på besteforeldrenes bil, enn nødvendigvis å tyne ut den siste tusenlappen, forsikrer Trond Harvik.
Det er utvilsomt riktig taktikk når man skal selge et familiemedlem - for et familiemedlem...