Mindreårige asylsøkere sliter med å tilpasse seg

Mindreårige asylsøkere kan få større psykiske problemer ved å tilpasse seg norsk kultur enn av krigstraumer og familietap. Det viser et nytt forskningsprosjekt.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Rundt 2.100 enslige mindreårige asylsøkere fikk innvilget opphold i Norge i perioden 2000-2008. Flesteparten av disse har langt større risiko for depresjon enn norske barn. De har ofte opplevd krig, og mange har døde foreldre eller de vet ikke om foreldrene er i live. Men traumer og tap av familiemedlemmer er ikke nødvendigvis de viktigste kildene til psykiske plager i denne gruppen. Utfordringer de står overfor i hverdagen i det nye hjemlandet spiller også en stor rolle, skriver forskning.no.

– Mange opplever stress knyttet til kulturelle koder. De opplever også manglende kulturkompetanse, det vil si kunnskap om alt fra kommunikasjon til atferd, verdier og tankesett, sier forsker Brit Oppedal.

Dette kommer fram i forskningsprosjektet Ungdom, kultur og mestring (UngKul), der Nasjonalt folkehelseinstitutt har snakket med 600 mindreårige asylsøkere uten foreldre eller andre omsorgspersoner.

Oppedal sier at prosjektet viser at det å ha kontakt med familie i Norge minsker risikoen for psykiske plager. De fleste ungdommene i studien svarer at har nære relasjoner til voksenpersoner i Norge, men en liten gruppe oppgir at de ikke har noen slike kontakter i det hele tatt.

Oppedal mener at en hovedoppgave for omsorgsapparatet som bistår mindreårige i bosetningsprosessen, er å hjelpe dem med å etablere gode, stabile og varige kontakter med voksne i nærmiljøet der de bor. (©NTB)