Kritikk og selvkritikk av mediene i Maria Amelie-saken
Norske medier løp i flokk og gikk i de samme fellene i dagene etter at Maria Amelie ble pågrepet, mener fagmedarbeider Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for journalistikk. Mange redaktører er enige.
– Mediene er styrt av en profesjonell holdning, en egen dramaturgi og egne nyhetskriterier. Faren ved det er at mediene går etter de samme vinklingene og de samme kriteriene alle sammen. Da kan det fort bli så massivt at det er vanskelig å bryte ut og sette søkelyset på andre ting, sier Bodahl-Johansen til NRK.
Maria Amelie, eller Madina Salamova som 25-åringen egentlig heter, ble pågrepet av politiet på Lillehammer 12. januar etter et foredrag på Nansenskolen. I dagene etter løp journalistene i flokk og tråkket i de samme fellene, mener Bodal-Johansen, noe mange norske redaktører er enige i. Ni redaktører i norske mediehus som NRK har vært i kontakt med, har i større eller mindre grad noe å utsette på den tidlige dekningen av Maria Amelie-saken.
– Dekningen har etter min oppfatning vært svært massiv og til dels svært følelsesladd, sier VGs ansvarlige redaktør Bernt Olufsen. Han vil ikke refse sin egen avis direkte, men sier at enkelte medier i ren kampanjestil hadde et tydelig fravær av kritiske spørsmål, blant annet når det gjelder Maria Amelies beskyttelsesbehov.
Bodahl-Johansen mener mediene var altfor lite opptatt av grunnlaget for beslutningen om utsendelse og Maria Amelies bakgrunnshistorie. Han mener dessuten at denne saken bare er den siste av stadig flere der pressen kollektivt gjør de samme feilene, og trekker fram Åslaug Haga-saken, Gerd-Liv Valla-saken og mastesaken i Hardanger som lignende eksempler.
Medieforskere er allerede i gang med å kartlegge hvordan innvandringssaker i mediene påvirker politikere, beslutningstakere og folk flest, og Maria Amelie-saken er et opplagt forskningsobjekt. En meningsmåling om pressedekningen av saken er allerede i gang, og til sommeren vil forskernes analyse være klar, skriver fagbladet Journalisten. (©NTB)