MONSTERMASTER: Her fra arbeid med kraftmastene ved Kvamskogen i Hardanger. (Foto: Hommedal, Marit/SCANPIX)
MONSTERMASTER: Her fra arbeid med kraftmastene ved Kvamskogen i Hardanger. (Foto: Hommedal, Marit/SCANPIX)

Slik får vi ti prosent strømkutt

Et nytt materiale kan redusere Vestens strømforbruk.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

En strømreduksjon på ti prosent høres kanskje ikke så mye ut. Men for Norges del, tilsvarer det strømforbruket til hele Hordaland.

Myndighetene ønsker å forsyne fylket ved hjelp av de mye omtalte monstermastene gjennom Hardanger. Det kan imidlertid nå finnes et alternativ.

Forsvinner energi

Dagens elektroniske komponenter er laget av silisium, og det forsvinner ti til femten prosent energi i form av varmetap ved bruk av disse komponentene.

Problemet kan unngås hvis de elektroniske komponentene blir laget av silisiumkarbid, skriver forskningstidsskriftet Apollon. .

Ved å bruke silisiumkarbid i stedet for silisium i elektroniske komponenter, kunne strømforbruket i den vestlige verden gått ned hele ti prosent.

Silisiumkarbid er en blanding av silisium og karbon.

– Kjøpe seg tid

– Selv om det ikke er realistisk å skifte ut til silisiumkarbid over natten, kan myndighetene ta den nye teknologien med i beregningene sine, og kjøpe seg tid frem til sjøkabelteknologien kanskje er moden om noen år, sier Lars Løvlie til Apollon.

Løvlie er stipendiat ved Universitetet i Oslo, og er en av seks forskere i silisiumkarbid.

– Norge ligger bak

– Silisiumkarbid er allerede i bruk i forbrukerelektronikk som finnes på markedet, men den store effekten kommer når klimaanlegg og industriprodukter tar i bruk muligheten, sier Løvlie til papirutgaven til VG.

MIRAKELKUR: Stipendiat Lars Løvlie forsker på silisiumkarbid.
  (Foto: Yngve Vogt)
MIRAKELKUR: Stipendiat Lars Løvlie forsker på silisiumkarbid. (Foto: Yngve Vogt)

Professor Bengt Svensson leder forskningen på silisiumkarbid, og sier til forskningsavisen at Norge kunne spart mer enn to Alta-kraftverk.

– Hvis Sverige hadde gått over til silisiumkarbid, kunne svenskene lagt ned Oskarshamns kjernekraftverk, som står for ti prosent av elektrisitetsproduksjon i landet, hevder han.

Han sier videre at myndighetene vet om teknologien, men er foreløpig bare med som observatører. Sverige har kommet lenger, mens Japan og Tyskland har kommet svært langt.

Bruker lang tid

Det har tatt lengre tid å forske på silisiumkarbid enn silisium. Løvlie forteller til VG at forskningen har hatt flere strukturelle defekter.

– Det er blitt forsket på silisiumkarbid i 20 år, men det er først de siste årene vi har kommet forbi de fleste hindringene.

Nå har både Forsvaret, NASA og bilindustrien vist stor interesse, sier Løvlie til papirutgaven til VG.

Avisen skriver at Løvlie tror silisiumkarbid kommer til å overta store deler av markedet det neste tiåret, og dermed bidra til en stadig sterkere energieffektivisering.