Dropp fornuften i jula!

Når vi ser at juletreet drukner i gaveberget på julaften, er det mange som tenker at; neste år skal vi kjøpe færre gaver.

I en undersøkelse fra Fokus Bank viser tallene at 1 av 4 planlegger å bruke mindre penger på gaver i år enn de gjorde i fjor. Samtidig kan handelsstanden fortelle at julehandelen har økt 5,5 % i forhold til i fjor.

– Man tenker hvert år at nå må vi gi oss her, nå må vi begrense oss, sier Kristin Skogheim.

Kristin har to små barn, og synes det er kjekt å gi gaver til barna.

– Det er veldig hyggelig å gi presanger, men det blir mye leker. Jeg ryddet på rommet til den minste her forleden, og da tenkte jeg at her er det ikke plass til mer. Nå må vi rydde ut noe for å få plass til noe annet, sier hun.

Hva ønsker folk seg?

Framtiden i våre hender har gjort en undersøkelse, der de har spurt hva folk ønsker seg til jul. Og svaret er noe overraskende.

– De fleste ønsker seg faktisk opplevelser og tjenester og ikke myke og harde pakker. Vi er overrasket over at tallet er så høyt, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

Men Arild tror at dette kan forandre seg jo nærmere jul vi kommer.

– Jo nærmere jul vi kommer jo mer har vi blitt eksponert for reklame og alle tradisjonene som sier at nå må du kjøpe ting, sier Arild.

Han tror at en ny undersøkelse nærmere julen vil gi helt andre tall.

– Vi får veldig ofte får høre at en ting, en hard eller myk pakke, er den tradisjonelle julegaven, sier Arild.

Tid for overdrivelse

– Julaften har vi to regler for ungene; du har ikke lov til å legge deg, de må sovne på stolen nede og så får de spise så mye godteri de vil, forteller filosof Einar Øverenget.

Julen er en tid for overdrivelse, særlig for barna, sier Øverenget.

– Jeg er ikke så opptatt av gaver og at man skal gi hverandre fornuftige ting, jeg tror gaverelasjon er noe annet. Vi har veldig mye gaver under juletreet, men de er billige, for barn elsker å se at det ligger mange gaver der. De elsker å pakke gavene opp og de leker med innpakningspapiret og kartongene, fortsetter han.

– Jeg tror vi skal begynne å se bort fra at gaver er en formidling av ting vi trenger for å ordne oss her i livet, for det skaffer vi oss ellers, sier Øverenget.

Den lille ekstra gaven

– Grunnen til at gavehaugen blir så stor, er at man tenker man skal gi én fin gave, og så kommer man på i siste liten at det hadde vært fint med en liten ekstra gave også. Og da baller det på seg, mener Kristin.

– Hvis man klarer å holde seg unna de verste søplete tingene og heller kjøper en tegneblokk eller en fin lue eller noe som er praktisk, så demper det min samvittighet ved å kjøpe nyttige, fine gaver, sier Kristin.

Gi bort tid!

Nordmenn forbruker dobbelt så mye som europeere flest.

– Mange barn ønsker seg mer tid med de voksne, sier Arild Hermstad. En tur på kino eller skøytebanen og ikke enda en bil som dumper inn i haugen med ting, sier han.

Kristin Skogheims tips er å skrive ønskeliste.

– Skriv ønskeliste og kjøp det som står på ønskelista, tipser hun. Det er sjelden man treffer med riktig gave utenom ønskelista.