44-åring kan ikke dømmes for krigsforbrytelser

En norskbosnisk 44-åring kan ikke dømmes etter de nye bestemmelsene om krigsforbrytelser fordi Grunnloven forbyr tilbakevirkende kraft, ifølge Høyesterett.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Høyesterett har nå avgjort om nye bestemmelser i straffeloven kan brukes i krigsforbrytersaker som er eldre enn lovbestemmelsene. Fredag ble det klart at mannen som i to rettsinstanser er dømt for krigsforbrytelser, ikke kan dømmes.

Rettssaken mot norskbosnieren er den første krigsforbrytersaken i Norge siden rettsoppgjørene etter annen verdenskrig. Pedagogen og den tidligere fangevokteren i leieren Dretelj i Bosnia ble både i tingretten og lagmannsretten dømt for krigsforbrytelser.

Allerede da saken startet i tingretten, gjorde forsvarerne dommerne oppmerksom på at bruk av de nye straffelovsparagrafene ville være å gi loven tilbakevirkende kraft, noe som er et brudd på paragraf 97 i Grunnloven.

Det var to hovedspørsmål Høyesterett skulle ta stilling til. Det ene er spørsmålet om mannen med rette kan dømmes for forhold som er skjedd i 1992 etter en paragraf som først ble innført 13 år senere. Det andre var om tiltalen mot ham var gyldig, all den stund de konkrete forbrytelsene han ble siktet og senere tiltalt for, fant sted i 1992, et tidspunkt som innebærer at foreldelsesfristen på 15 år er utløpt.

Spørsmålene som ble reist er av svært prinsipiell karakter og derfor bestemte Høyesterett seg for å behandle saken i plenum. (©NTB)