Arne Treholt på pressearrangementet «Svek pressen Treholt?» 21. oktober 2010. (Foto: TV 2)
Arne Treholt på pressearrangementet «Svek pressen Treholt?» 21. oktober 2010. (Foto: TV 2)

– Dette er ikke en Treholt-sak lenger

Arne Treholt mener den «nye» Treholt-saken handler mer om rettssikkerhet enn om skyldspørsmålet

Denne høsten har det blitt framsatt påstander om forfalsking av bevis og ulovlig overvåking av tidligere statssekretær Arne Treholt.

I 1985 ble Treholt dømt til 20 års fengsel for landssvik og spionasje for Sovjetunionen. Gjenopptakelseskommisjonen har nå bestemt seg for å se om saken bør opp for retten nok en gang.

I går hadde pressen et selvransakende møte om dekningen av Arne Treholt-saken etter arrestasjonen i 1984, og Arne Treholt var selvsagt til stede.

– Jeg ble utsatt for en massiv forhåndsdom. Før saken kom for retten, ble det skrevet 10 000 artikler som brukte store bokstaver, og som slo fast at jeg hadde vært en stor spion. Bildet er noe mer nyansert nå, sier han til God morgen Norge i dag.

Rettssikkerhet

Arne Treholt mener den «nye» saken handler mindre om ham og hvorvidt han er skyldig eller ikke, og mer om rettssikkerhet. Om hvilke metoder politiet kan tillate seg i et rettssamfunn.

– Debatten som har vært nå, om hvorvidt politiet kan ha fabrikkert bevis, drevet ulovlig videoovervåking og krenket privatlivets fred, er viktige ting å ha med seg på veien videre, sier Treholt.

Fra pressearrangementet til norsk Journalistlag: Tidligere statssekretær Arne Treholt,  tidligere rektor ved Journalisthøgskolen Per Olav Reinton, politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit og journalist i Dagbladet, Halvor Elvik. 



 (Foto: Martin Jacob Kristoffersen TV 2)
Fra pressearrangementet til norsk Journalistlag: Tidligere statssekretær Arne Treholt, tidligere rektor ved Journalisthøgskolen Per Olav Reinton, politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit og journalist i Dagbladet, Halvor Elvik. (Foto: Martin Jacob Kristoffersen TV 2)

Hensyn til det norske samfunn

I dag er Arne Treholt direktør for et finansselskap som driver med investeringer og valutahandel i India, Kina, Indonesia og Malaysia.

Han sier han prøver å få saken gjenopptatt av hensyn til familien, seg selv og av hensyn til det norske samfunnet.

– Det er viktig at det norske samfunnet tar et lite oppgjør med sin egen fortid når det gjelder en del av disse tingene som har skjedd, sier han.

Nysgjerrig ungdom

Arne Treholt føler at han for alvor begynner å bli lagt merke til. På gårsdagens pressearrangement møtte det opp mange unge mennesker og journaliststudenter som ble født like før eller etter at dommen falt i 1985.

– I mange år kunne jeg gå rundt uten å være gjenstand for noen spesiell oppmerksomhet. Det gjelder særlig den unge generasjonen, som ikke ante hvem jeg var. Men nå føler jeg stor nysgjerrighet igjen, men i mer positiv retning denne gangen, sier han.

Avissjokket 1984

Fra tidspunktet Treholt ble arrestert 20. januar 1984, og til brev- og besøksforbudet ble opphevet åtte måneder senere, visste Arne Treholt så godt som ingenting om det som skjedde utenfor fengselsmurene.

– Da forbudet ble opphevet, kom det en omtenksom betjent i fengselet med en bunke aviser, en halvannen meter høy stabel.

Treholt brukte 24 timer på å pløye gjennom bunken

– Det var en merkelig opplevelse. Jeg kaller dette «avis-sjokket». Det var som å lese om en annen person som ikke hadde noe med meg å gjøre, sier han.

Vil fjerne «spionetiketten»

Treholt sier at å fjerne «spionetiketten» er det viktigste for ham nå, og gjentar nok en gang at han har aldri tilstått spionasje eller truet rikets sikkerhet.

– Jeg har aldri begått spionasje, det vil si gitt opplysninger, skriftlig eller muntlig, som kunne skade rikets sikkerhet, sier han

Han slår tilbake mot de som kritiserer hans kontakt med Gennadij Titov med en liten historieforelesning. Han minner om at Titov var på 70-tallet fungerende ambassadør ved den sovjetiske ambassaden i Oslo.

– Da hadde Norge forhandlinger med Sovjetunionen om havrettsspørsmål, om utvidelse til 200-mils økonomisk sone. Som diplomat og politiker så må jeg jo forholde meg til de folkene som er på plass, og han var en god og klok mann for Norge på den tiden.

– Jeg bærer også et ansvar

Treholt påpeker også at i stillingen som statssekretær var han autorisert til å møte utenlandske ambassadører i Oslo. Men han beklager de møtene han hadde med diplomater på sin egen fritid.

– Jeg bærer i likhet med andre et ansvar. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg i enkelte sammenhenger opptrådte uklokt og gikk over formelle grenser.

Sønnen til Treholt var seks år gammel da faren ble arrestert.

– Forholdet til sønnen min var aller vanskeligst. Når du blir satt i fengsel, blir du fratatt alt, også i forhold til å ha et forhold til ens egen familie. Det var en voldsom opplevelse, men særlig voldsom for de som stod meg nær, sier Arne Treholt.