Lakseprisene er gode og det produseres mer laks enn noensinne. En oversikt over landets oppdrettselite viser at pengene fosset inn i fjor. Selv om mange lar pengene gå inn i holdingselskap eller investeringsselskap for å ha penger i bakhånd i magre år (eller slippe å betale skatt), er de fleste oppdrettskongene høyt oppe på inntektslistene.

Gjengangere

De fleste på oversikten er også mangemillionærer, selv om de ser fattige ut på formuelistene i forhold til virkeligheten. Ligningsverdien på aksjer er som oftest langt lavere enn den reelle verdien, slik at de fleste oppdrettskongene kunne ha solgt seg ut og doblet ligningsformuen over natten dersom de hadde ønsket.

Noen kommuner og familienavn går igjen på listen. Fiskerikommuner som Austevoll, Måløy og familier som Møgster, Lerøy og Grieg har tradisjonelt ligget på topen av listen, og gjør det også i år. Laksebaron John Fredriksen skatter ikke til Norge og befinner seg derfor ikke på listen, men flere av aktørene som er tilknyttet Marine Harvest-systemet er representert. For eksempel har daglig leder i selskapet, Alf-Helge Aarskog en skattbar inntekt på over 2,5 millioner.

Av de virkelig store innen oppdrett finner vi Frøyas store sønn Gustav Witzøe som har nærmere en milliard i formue. Den faktiske formuen til mannen som lenge har vært geniforklart innen oppdrettsnæringen er høyere, men siden ligningsverdien for aksjer i selskap som ikke er børsnotert er liten er formuen hans "bare" drøye 900 millioner.

Witzøe har reinvestert store deler av oppdrettspengene i andre sjømatselskaper og han er nå engasjert i alt fra sildolje til produksjon av torsk og settefisk. Hans næringsvirksomhet har hatt store ringvirkninger for lokalsamfunnet på Hitra og Frøya, og de små kommunene står nå for om lag 50 prosent av all eksport fra hele Sør-Trøndelag.

Formue på over 450 millioner

Grieg-familien er godt representert på listen, men siden formuen er spredt over mange familiemedlemmer finner man dem ikke helt øverst på listen. Grieg-familien driver også med annen næringsvirksomhet, men hadde et godt år med Grieg Seafood i fjor. Selskapet tjente nesten 132 millioner i 2009.

Også den Austevoll-baserte Møgster-familien er tungt inne på listen. Helge Arvid Møgster er nå familiens ubestridte overhode på skattelistene etter at hans bror Ole Rasmus Møgster døde av sykdom tidligere i år.

Helge Arvid Møgster står oppført med en formue på over 450 millioner, men mye av Møgster-formuen er fordelt på familiemedlemmenes holding- og investeringsselskapene. Også Møgster-familien har spredt næringsvirksomheten sin og er blant annet tungt inne i rederivirksomhet.

Mannen som overtok som styreleder i Austevoll Seafood, Helge Singelstad er også styreleder i Lerøy Seafood og dermed en viktig aktør i bransjen. Singelstad stod i fjor oppført med en inntekt på 8 millioner og en formue på vel 35 millioner. Og det er ikke vanskelig å skjønne at Lerøy-familien har råd til å lønne godt. Mange av Lerøy-familiens medlemmer kunne også i 2009 glede seg over god avkastning.

Ole Eirik Lerøy som nå er styreleder i Marine Harvest har en formue på 178 millioner. Lerøy er i tillegg styreleder i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, FHL.

– Ingen skam å tjene gode penger

– Det er ingen skam å tjene gode penger på god sjømat, sier informasjonssjef i FHL, Øyvind Haram. Han vektlegger at årsaken til pengestrømmen er at forbrukere over hele verden tross alt er villige til å betale for produktene. Verden har et matbehov, og FN anbefaler at folk spiser mer fisk, mens det ikke er ikke mulig å hente ut mer fisk fra verdens hav.

Norge har verdens mest gunstige kyst for oppdrett, og da er det ikke rart at de som gjør dette best tjener gode penger, sier Haram.

– Folk som driver med oppdrett langs kysten i dag gir mye tilbalke til lokalsamfunnet. De står bak veiprosjekter, sponser lokalbutikken også videre, sier Haram. Opdretterne får mye kritikk i media, men bruker i år mer penger enn noensinne på miljøtiltak. Ifølge FHL bruker næringen om lag en milliard kroner på å bekjempe lakselus i 2010.

– Tallene på skattelistene kunne vært vesentlig høyere dersom deres eneste mål hadde vært profitt, sier Haram. På spørsmål om ikke dagens skattelister viser at de kunne brukt mer for å rydde opp etter seg, sier Haram at skattelistene ikke viser hva oppdretterne faktisk gjør for miljøet.

Oppdrettsdronninger vokter næringen

To av dem som har mest makt over næringen i Norge er selv oppdrettsmillionærer. Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen er ifølge 2009-ligningen god for nesten 20 millioner kroner. Trolig er hennes reelle formue langt høyere. Hennes eierandel i familiebedriften Sinkaberg-Hansen har blitt vurdert til godt over 50 millioner.

Berg-Hansen eier om lag ti prosent av konsernet Sinaberg-Hansen AS som omsatte for 620 millioner kroner i fjor.

Ministeren sier til TV 2 i dag at hun ikke har reflektert et sekund over de reelle verdiene fordi det aldri har vært aktuelt å selge seg ut av familiebedriften. Ministeren er glad for å ha fått muligheten til å være med å bygge opp familiebedriften som sysselsetter 195 personer i lokalmiljøet, og mener at dette har gitt henne kunnskap som kommer godt med i arbeidet som minister.

Også direktøren for Fiskeridirektoratet er oppdrettsmillionær. Liv Kristin Holmefjord er i tillegg til å være fiskeridirektør deleier i familieselskapet Bolaks. Selskapet tjente over 81 millioner kroner bare i fjor, og fiskeridirektøren har en bokført formue på nesten 11 millioner kroner. På spørsmål til departementet for tre uker siden opplyser fiskeridepartementet at Holmefjord har foretatt en generell habilitetsvurdering og i tillegg vurderer sin habilitet i hver enkelt sak.

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen forstår at spørsmålet om habilitet reises når hun selv figurerer på listen over oppdrettsmillionærer, og sier at hun derfor var veldig nøye med å få vurdert habiliteten sin da hun tiltrådte for et år siden.

På den andre siden

Oppdrettsnæringens fremste kriger, Kurt Oddekalv i Norges miljøvernforbund, har brukt mye penger på å kjempe mot det han mener er useriøse opdrettere.

Kampen har kostet dyrt og forbundet sliter med økonomien. Oddekalv har likevel til salt i grøten og kunne hente ut litt over en halv million i lønn i 2009. En av de som tjener dårligst på vår oversikt er Rune Maabø. Han har tatt patent på en ny type lukkede oppdrettsanlegg som kan vise seg å bli fremtidens måte å drive oppdrett på.

Likevel har ingen av de store oppdretterne slått til, og heller ikke myndighetene har bidratt med midler til å få satt anleggene i produksjon. Maabø kan imidlertid komme til stige kraftig i årene som kommer dersom oppdretterne velger å legge mer av driften i lukkede anlegg.