NOKAS: Ranerne er fotografert av et overvåkningskamera inne i tellesentralens lokaler. (Foto: Borgen, Ørn E./SCANPIX)
NOKAS: Ranerne er fotografert av et overvåkningskamera inne i tellesentralens lokaler. (Foto: Borgen, Ørn E./SCANPIX)

– En befriende film

Terningkast 5 til NOKAS

NOKAS

Regi: Erik Skjoldbjærg

Les hele anmeldelsen her:

Stavanger sentrum ble morgenen 5. april i 2004 forandret til en krigssone. Utkledd som beredskapstropper, armert med blant annet AG3 og Kalashnikov-geværer, utførte David Toska og hans mer eller mindre oppegående medsammensvorne, Norgeshistoriens største ran. Og ingenting gikk egentlig som planlagt.

To verdener kollidererte; en politistyrke som ikke skjønte omfanget av trusselen de sto overfor og et ran der det svakeste leddet ble vanskelig å finne. Rett og slett fordi det var så mange av dem. Politiets lekepistoler versus ren og skjær galskap. Når man ser på denne filmen som en velregissert rekonstruksjon av ranet, er det et under at ikke flere liv gikk tapt.

I timene før og under ranet følger vi politi og røvere, ansatte på NOKAS, samt de sivile som uvitende spaserer rundt og tror det hele er en politiøvelse.

Stemningen i filmen er mindre hysterisk enn forventet og derfor også enda mer ubehagelig. Stillhet avbrutt av skuddveksling er mer effektivt enn skrik og store eksplosjoner. Skuespillerensemblet er uten unntak eminente.

Det er befriende å se en film om kriminalitet uten at det serveres konstruerte one linere fra eplekjekke politifolk.

Les mer på FIlmmagasinets sider

Erik Skjoldbjærg på settet til NOKAS
Erik Skjoldbjærg på settet til NOKAS

Vellykket film

Vellykket samtidsrealisme og historier basert på virkelige hendelser er sjelden vare her til lands. Man tuller det bort («Kommandør Treholt og Ninjatroppen») eller det blir for iscenesatt («En helt vanlig dag på jobben»).

«NOKAS» viser en dyster side av Norge og tør å stille spørsmål. Hvorfor ble ikke politiets informasjon om hva som kunne skje i Stavanger tatt på alvor og fulgt opp? Ran med døden til følge fikk endelig Norge til å våkne.

Dette er ikke en beretning som går under huden på de involverte. Her er ingen historier om vond barndom som har resultert i en forbryterkarriere ei heller en «alle er gode på bunnen – mentalitet» som frigir gjerningsmennene fra et hvert ansvar. Det hadde i så fall vært en annen film.

Regissør Erik Skjoldbjærg viser at ranerne av NOKAS tellesentral gjorde det de gjorde fordi de hadde flere ressurser enn politiet. Som Toska sier til gutta før de nærmer seg målet; «Det er vi som er sterkest.»

Det er 4 år siden ranerne ble idømt lange fengselsstraffer i høyesterett og Toskas miljø og kriminelle nettverk fikk en alvorlig knekk. Men med unntak av noen få er det faktisk ikke så fryktelig lenge til de skal slippes ut igjen. Kanskje en idé å følge litt ekstra nøye med denne gangen? Av de 57 millionene som forsvant er bare 6 mill funnet.

Anmeldt av Filmmagasinet v/

Maria Askedal