selvmord a
selvmord a

Etterlatte etter selvmord sviktes av det offentlige

Etterlatte etter selvmord som sliter med skyldfølelse og tunge tanker, sviktes av myndighetene.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Linda Elstad Johansen som mistet sin bror i fjor, fikk ikke tilbud om hjelp.

SORG: Linda Elstad Johansen hadde et nært forhold til broren sin. (Foto: TV 2)
SORG: Linda Elstad Johansen hadde et nært forhold til broren sin. (Foto: TV 2)

– Jeg ser ham for meg med en gang, jeg hører latteren hans hele tiden. Det er vanskelig. Og det er vanskelig å leve med at du aldri skal få han igjen, sier Linda Elstad Johansen.

Hun forteller at det kom som et sjokk. I fjor tok broren Viggo sitt liv. Hun snakket med ham bare et par timer i forveien, uten at han antydet noe som helst. De to hadde et nært forhold.

Livet snudd opp ned

– Livet blir snudd opp ned på noen sekunder. Det preget meg på alle måter, livet mitt forandret seg i løpet av få sekunder. Det vil alltid være noe som mangler, og det er det jeg skal prøve å leve med, sier Elstad Johansen til TV 2 Nyhetene.

Årlig tar 500 mennesker å ta sitt liv. Myndighetene plikter å følge opp med tilbud om hjelp, men mange sviktes av et hjelpeapparat som aldri fanger opp lidelsene og behovene.

– I mitt tilfelle så var det ikke til stede i det hele tatt. Moren og faren min var helt knust og nesten ikke i stand til noe. De søkte psykologhjelp, både to og tre ganger med henvisning fra lege, men fikk avslag. De var rett og slett ikke syke nok til å få hjelp til å bearbeide det at deres egen sønn hadde tatt livet sitt, forteller Elstad Johansen.

Lillian Erichsen er generalsekretær i LEVE. (Foto: TV 2)
Lillian Erichsen er generalsekretær i LEVE. (Foto: TV 2)

Stadige tilbakemeldinger

– Vi får stadig tilbakemeldinger fra etterlatte som er i sjokk og som sitter der uten å få nødvendig helsehjelp. Det er ikke noe rutinemessig krisehjelp der og da og det er dårlig oppfølging, konstaterer Lillian Erichsen, generalsekretær i LEVE (Landsforeningen for etterlatte ved selvmord).

LEVE ble stiftet for ti år siden for å bedre situasjonen for etterlatte. I flere tiår har myndighetene lovet at etterlatte skal følges bedre opp. Fremdeles er det mange som ikke fanges opp.

Reagerer ulikt

– Vi reagerer jo ulikt på sorgen, men veldig mange tilbakemeldinger går på at hvis man bare hadde fått nødvendig hjelp der og da, og en individuell oppfølging, så hadde man kanskje sluppet å havne for eksempel i psykiatrien, sier Erichsen til TV 2 Nyhetene.

– Har man krav på hjelp?

– Ja, men det som er litt uklart er hvem som har det koordinerende ansvar i kommunene.

NÆRT FORHOLD: Linda og broren Viggo hadde et nært søskenforhold. (Foto: TV 2/Privat)
NÆRT FORHOLD: Linda og broren Viggo hadde et nært søskenforhold. (Foto: TV 2/Privat)

Store dimensjoner

– Det er ganske store dimensjoner. Over 500 mennesker tar livet sitt hvert år i Norge. Det er dobbelt så mange som de som dør i trafikken. Det betyr at dette er en helsepolitisk stor utfordring og et samfunnsproblem, fastslår Erichsen.

Linda måtte ta ansvar for begravelse og en rekke praktiske ting, men gikk så på en kraftig smell etter 3-4 måneders tid.

– Jeg forsto ikke hvorfor jeg skulle leve, hvorfor jeg skulle fortsette med det her. Jeg hadde så vondt inne i meg, jeg ville egentlig bare forsvinne. Barna mine, mannen min, familien min, det var ingen ting som betydde noe akkurat der og da, sier Linda Elstad Johansen.

Forskjellsbehandling

Kari Dyregrov er en av landets fremste eksperter på selvmord og etterlatte som også jobber i selvmords-forskerteamet ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

– Det må nok rutiniseres mye mer gjennom at de som kommer i kontakt med de etterlatte i dag, blir de som starter i en tiltaksskjede. Det er politi, prest og lege. De er helt rutinemessig inne i alle selvmord, sier Dyregrov, som har vært delaktig i arbeidet med en veileder som ska sikre bedre oppfølging av etterlatte.

– Hva er det å si om tregheten? Fokus på svikt i forhold til etterlatte har vært på agendaen i et par tiår.

ETTERLATTE: Sorgen og fortvilelsen er det vanskelig å forstå rekkevidden av. (Foto: TV 2)
ETTERLATTE: Sorgen og fortvilelsen er det vanskelig å forstå rekkevidden av. (Foto: TV 2)

– Går for sent

– Det har gått for sent og det handler, av flere grunner. Selvmord er tildels stigmatisert, og media skriver heldigvis ikke detaljert om det, og det er riktig. Men dermed så glipper også en del av de etterlatte. Og de som trenger mest hjelp, er de som kanskje glipper i størst grad for de orker ikke å tak kontakt selv, sier Dyregrov til TV 2 Nyhetene.

Helse og omsorgsdepartementet erkjenner at det svikter, men at det nå arbeides intens for å sikre bedre rutiner. Dette gjennom to ulike veiledere som skal sendes ut til kommuner og etterlatte.

Linda Elstad Johansen er verken bitter eller lei seg for at hun ikke ble fanget opp av det offentlige hjelpeapparatet.

– Jeg har ikke til hensikt å sitte å si at noen burde gjort noe. Jeg tenker at det viktigste er at de ser dette her, sånn at det ikke skjer andre, når neste person velger å ta livet sitt, så kanskje noen ser de etterlatte, avslutter Elstad Johansen.