Hareide vil plombere ungdomsbilene

Lederen i transportkomiteen handler raskt etter avsløringene om høy ungdomsdødelighet i trafikken.

GRUNNLEGGENDE GREP: ? Skal vi redusere dødstallene, må vi endre kulturen, påpeker leder av transportkomiteen, Knut Hareide. Han uttrykker vilje til å handle raskt for å få ned antall trafikkulykker som rammer unge. (Foto: Tom Gustavsen, rb.no/ANB)
GRUNNLEGGENDE GREP: ? Skal vi redusere dødstallene, må vi endre kulturen, påpeker leder av transportkomiteen, Knut Hareide. Han uttrykker vilje til å handle raskt for å få ned antall trafikkulykker som rammer unge. (Foto: Tom Gustavsen, rb.no/ANB)

Knut Arild Hareide – leder i transportkomiteen på Stortinget – vil så raskt som mulig møte sine svenske kolleger for å finne svar etter gårsdagens avsløringer i Romerikes Blad.

KrF-politikeren var totalt ukjent med den store forskjellen i ungdomsdødelighet på norske og svenske veier, som Romerikes Blad fortalte om i går.

– Det er veldig oppsiktsvekkende. Det er et paradoks at forskningsmiljøene ikke har kommet fram til dette, men at vi må få det gjennom media, sier han.

I gårsdagens RB presenterte vi tall som viste at norske ungdommer siden 1999 har hatt 30 prosent overdødelighet sammenlignet med svenske.

Klikk her for å lese artikkelen

Dette er opplysninger verken forskere, politikere eller veimyndigheter har vært kjent med.

– Åpenbart noe å lære

Søndag ble en ny nasjonalforsamling valgt i Sverige. Dermed skal det også dannes en ny transportkomité – eller trafikutskott.

– Jeg vil umiddelbart ta initiativet til et møte mellom alle representantene i den norske og svenske komiteen, der den store forskjellen i ungdomsdødelighet vil være tema. Det er åpenbart at vi kan lære noe av Sverige, sier Hareide.

Mål: Lik Sverige i 2019

Hareide gir honnør til veidirektør Terje Moe Gustavsen, som i gårsdagens Romerikes Blad kunngjorde at han umiddelbart vil sørge for at den store dødsforskjellen blir gjenstand for forskning

Forskningsprosjektet skal være avsluttet i løpet av året.

– Vi må nå avvente resultatene av dette arbeidet. Dersom vi trenger flere svar, må vi sørge for at det forskes mer grundig rundt problemstillingen, sier han. Når forskningsresultatene foreligger, er det politikerne som må følge opp.

– Det er ingen grunn til at norske ungdommer skal dø oftere i trafikken enn svenske.

– Målet må være at vi i løpet av inneværende Nasjonal Transportplan-periode – som utløper i 2019 – skal være på samme nivå som svenskene, sier han.

– Hvordan skal dere klare det?

– Basert på forskningsresultatene må vi iverksette konkrete, politiske tiltak. Og det allerede i inneværende stortingsperiode. Vi må handle raskt, svarer han.

Tøffe tiltak

Han er allerede nå – uavhengig av hva de gjør i Sverige – åpen for å iverksette tøffe tiltak for å få ned det høye antallet ungdomsulykker på Norske veier.

– Jeg snakker om tiltak som kan oppfattes som frihetsberøvelse. Samtidig må vi veie dem opp mot hvilke resultater de kan gi, sier Hareide, og nevner blant annet:

- Plombere ungdomsbiler slik at de ikke kan oppnå mer enn en viss hastighet.

- Bilbeltesperre, som gjør det umulig å starte bilen dersom bilbelte ikke er i bruk.

– Jeg mener vi må vurdere å påby slikt sikkerhetsutstyr i biler som kjøres av ungdommer mellom 18 og 20 år, sier han. Andre tiltak Hareide mener det er grunn til å se nærmere på er endring av bilavgiftspolitikken: – Kanskje det bør bli billigere å kjøpe bil, men dyrere å bruke? Da vil flere få råd til nyere og sikrere biler.

Vil endre kulturen

Som Romerikes Blad fortalte i går, er overdødeligheten blant norske ungdommer på 30 prosent, mens det for alle aldersgrupper kun dør fem prosent flere i trafikken Norge enn i Sverige.

– Det er veldig interessant, for det viser at det ikke kun er snakk om generelle trafikksikkerhetstiltak som midtdelere og bedre veier som må til, sier Hareide.

Han mener den eneste løsningen er å tenke målrettet mot de aller yngste bilistene.

– Jeg tror vi er inne ved kjernen når vi snakker om «ungdomskultur». I Distrikts-Norge vet vi at det er en rådende kultur for å teste biler og å dele på fartsbøter når det er flere i bilen. Det er en kultur vi har visst at er der, men som vi ikke har tilstrekkelig på alvor. Skal vi redusere dødstallene, må vi endre kulturen, mener han.

– Hvordan endrer man en ungdomskultur?

– Det er vanskelig, men vi har klart det når det gjelder røyking. For få år siden var det tøft å ha sneipen i munnen. Det er det ikke i dag. Dette viser at det er mulig å endre holdninger og trender på kort tid, svarer han.

Du kan lese mer om bil og trafikk på rb.no - klikk her