Voksne som bor hos foreldrene er dårlige til å betale for seg for kost og losj. Illustrasjonsbilde fra DnB NORs reklame for oppstartslån. (Foto: DnB NOR, © DnB NOR)
Voksne som bor hos foreldrene er dårlige til å betale for seg for kost og losj. Illustrasjonsbilde fra DnB NORs reklame for oppstartslån. (Foto: DnB NOR, © DnB NOR)

Ett av fem voksne barn bor hjemme

20% av voksne barn bor hos foreldrene uten å betale for seg. – De må lære seg at penger ikke kommer ut av et hull i veggen, sier pedagogikkprofessor.

En undersøkelse foretatt av Nordea Bank viser at 20% av unge mellom 18-29 år fortsatt bor hjemme. 45% av dem betaler ikke for kost og losji.

– Av de som betaler for seg, er det kun to prosent som betaler sin del av utgiftene. Resten betaler kun en marginal del, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i Nordea Bank til God morgen Norge

– Hvis de bor der for å drive med utagerende festing i syden og foreldrene føler at de burde ha mye bedre råd enn de har, så burde de stramme inn ganske kraftig. Det skjer nok hos mange, sier Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk.

Vanskelig å skaffe seg bolig

Ulvund mener man må se undersøkelsen i sammenheng med hvilken situasjon de unge er i.

– De fleste som bor hjemme, gjør det ikke frivillig. Det koster 1,5 millioner å kjøpe en leilighet på 25 kvadratmeter. Samtidig koster det 10 000 kroner i måneden å leie en leilighet av samme størrelse, sier han.

– Hvis de bor hjemme fordi de ikke har greid å skaffe seg en bolig og de sparer på boligsparing, så burde foreldrene hjelpe til litt for at de skal komme seg på boligmarkedet. De som fortsatt går på skole og har en deltidsjobb, og bruker pengene på å kjøpe seg klær selv, ser jeg på som en avlastning av familieøkonomien. Disse burde kanskje slippe unna, påpeker han.

– Er de i full jobb, så er det ingen tvil om at de skal betale. Men kjøper de klær og andre ting selv, så er det faktisk en avlasting på familieøkonomien, legger han til.

I disse tilfellene synes professoren at det er veldig demoraliserende for de hjemmeboende voksne å måtte betale for kost og losj i tillegg.

Slipper unna uten å betale tilbake

Ulvund tror at foreldrene vegrer seg for å ta betalt av sine barn.

– De prøver å være greie, men det er en feil form for snillisme som gjør at de ikke forstår hva ting koster. De fleste ungdommer har stort sett kun en mobiltelefonregning, de aner ikke hva for eksempel strøm koster. Foreldrene løper rundt i årevis for å slå av lyset. Ungene sitter med vinduet oppe og fyringen på full guff, sier Ulvund.

– En annen ting er at unger låner penger av foreldrene og besteforeldrene sine, samtidig slipper de å betale tilbake. Det er en veldig dårlig opplæring i økonomi og ansvarsbevissthet. Det er viktig å gripe fatt i, sier han.

De som betaler mest, sparer mest

Silje Sandmæl, forbrukerøkonom Nordea Bank, sier man burde snakke ganske tidlig med barna om økonomi og få dem til å forstå at ting ikke er gratis. For eksempel gjennom å la dem velge hva de har mest lyst på, i stedet for å kjøpe begge deler.

Les også her: Snakk med barna om penger!

Ulvund er enig og sier at foreldrene må finne en måte å få de hjemmeboende barna til å skjønne at det ikke er ubegrenset med penger og at pengene ikke «kommer ut fra et hull i veggen».

– Betalingskort er plastpenger som gjør det vanskelig å forstå hva penger betyr, både for barn og voksne, sier Ulvund og sikter til kredittkortfella som mange 20-åringer faller i. Han foreslår å bruke sedler i så stor grad som mulig.

Silje Sandmæl sier at Nordeas undersøkelse har vist overraskende funn. De som betaler for seg hjemme klarer å spare opp dobbelt så mye som de som ikke gjør det.

– Det viser at økt økonomisk ansvar fører til at man blir mer bevisst på hva man bruker pengene på. Barna må få en innsikt i husholdningsøkonomien. Foreldrene burde sette seg ned og lage et regnskap, det vil både foreldrene og barna lære mye av.

Undersøkelsen artikkelen bygger på er gjennomørt av Nordea Bank. I undersøkelsen ble det gjennomført 1036 intervjuer via et internettpanel av personer i aldersgruppen 18 til 29 år.

Resultatene viser følgende:

* 1 av 5 bor hjemme sammen forelderene sine.

* Flere betaler for seg hjemme enn for 2 år siden.

* 45 prosent betaler ikke for seg hjemme.

* Av de som betaler bidrar de med fleste med en mindre andel. Foreldrene betaler nesten alt.

* Flere menn enn kvinner betaler for seg hjemme.

* Jo eldre, jo mer betaler man.

* Det er flere som jobber som betaler for seg, men de betaler nesten like mye som de som ikke jobber.

* De fleste synes det er greit å betale for seg hjemme.

* De unge og de som bor hjemme synes det er mindre akseptabelt å betale for seg hjemme.

* 41 prosent av de som ikke betaler synes det faktisk er ok å betale for seg hjemme.

* 1 av 4 som bor hjemme jobber fulltid.

* De som bor hjemme har muligheten til å spare mer penger.