Heidi Pettersen på reise i Tanzania med Norad
Heidi Pettersen på reise i Tanzania med Norad

«Reisen tilbake» med Norad er i gang

– Det er jo nesten så man blir litt stolt, skriver Heidi fra sin reise i Tanzania

I juni søkte Norad etter ni eventyrlystne personer som skulle få bli med på en uforglemmelig reise til enten Tanzania eller Bangladesh. Det er andre året på rad at Norad arrangerer det de kaller «Reisen tilbake».

Se innslag om «Reisen tilbake» fra God morgen Norge i juni her!

852 personer sendte inn søknad, her får du møte to av dem.

«Smågodt, rødvin, pizza og x-faktor. Fredag kveld, alle i sofaen. Vil ikke være noe annet sted eller sammen med noen andre. Eller, ok, tanzania går greit, da.» skrev Heidi Pettersen i sin blogg, 10.september. Nå er hun på reise i Tanzania.

Terry og Fernando i Tanzania
Terry og Fernando i Tanzania

Heidi Pettersen og Helle Gulbrandsen Hvaal er to av de heldige utvalgte, som har fått bli med på Reisen tilbake. Heidi er allerede på tur i Tanzania, mens Helle reiser på lørdag, 2.oktober. God morgen Norge følger de to på turen.

Les også: Emilie «VOE» Nereng: – De beste timene i mitt liv

Heidi Pettersen
Heidi Pettersen

Heidi Pettersen er korrespondent for Tønsberg.

Heidi er 38 år, frilansjournalist og forfatter. Heidi er av den typen som aldri har klart å holde seg på ett sted, men nå har hun fast bopel i Tønsberg, sammen med familien.

Gjennom jobben har hun møtt mange mennesker fra alle lag og mange kulturer, men hun mener at det å komme på innsiden og reise med folk som har drevet bistandsprosjekter vil være en drøm som går i oppfyllelse.

Søndag før avreise, skrev Heidi på bloggen sin:

«Jeg kom til hotellet på Gardermoen og oppdaget følgende: jeg har på meg øredobbene lene laget til meg, tunikaen som Vigdis har lik og jakken hun holdt på å kjøpe, kjedet Emma laget, ringen fra Kjell, armbåndet Mille laget til meg og sokkene til Max! Fantastisk! Jeg har startet reisen min og uten å tenke over det har jeg på meg små biter fra mine aller viktigste. Det får meg til å føle meg glad og veldig trygg. Dere er med meg. Glad i dere.»

http://www.reisentilbake.no/Reisende/Heidi

God morgen Norge følger Heidi på reisen til Tanzania

– Da vi reiste mandag 20. september, hadde jeg ingen anelse om hva som ventet meg. Jeg skulle reise til Tanzania i regi av Norad, på det som kalles Reisen tilbake. Målet er å se på et lite knippe norske bistandsprosjekter som ble startet for mange herrans år siden, som min far Frank ville sagt, og se om det funker. Er det noe vits i? Går alle bistandspengene bort til masserapportering og byråkrati? Eller har det noe for seg?

Jeg er ikke i tvil om at en enorm slump norske skattepenger har blitt brukt på bistand som aldri har gitt resultater. Selvsagt har det det. For de som reiste til landene i sør på 70 og 80-tallet, hvor mange av dem visste egentlig hva de gikk til? Hva de skulle ordne opp i og hvordan de skulle gjøre det?

Men tiden går, og man lærer. I dag handler bistand mer om å bidra til handel og oppbygging, mer enn om bare å fylle hull i fattige lands statsbudsjetter. Og fra å sette i gang det ene prosjektet etter det andre og tre det ned over hodene på utviklingslandene uten en overordnet plan, handler det nå mer om å gi en slump penger som landet selv bruker der det passer inn, etter deres egne planer og mål.

Tror jeg, da. Etter å ha vært i Tanzania i to dager, er det det jeg tror. Og jeg forstår at det funker. Se på organisasjonen FAWE, som med god hjelp fra norske skattepenger jobber med å bedre forholdene for tanzanianske jenter i skolen. Utdanning er essensielt i å bygge opp et land, og som professoren ved University of Dar es Salaam sa: If you educate a man, you educate one individual, but if you educate a woman, you educate a whole family.

I dag har vi vært på dagstur til Zanzibar. Jeg, de to damene jeg reiser sammen med, som er vanlige damer som meg, som egentlig vet lite om bistand fra før, og Norad-veteranen Marit og Fredskorps- og Norad-veteran Rodney, som begge vet mye om hva dette handler om. På Zanzibar møtte vi denne fantastiske blandingen av folk med arabiske, indiske og afrikanske aner, trange gater og smug med ørsmå butikker, krydderboder, strømledninger i et virvar over hodene våre, damer i burka. Det var turkist, klart vann, dhow boats, bananer og scootere i vill fart gjennom de smaleste passasjer. Til lunsj var det kald øl og stekte reker og fantastisk utsikt ut over det indiske hav.

Bistand, sa du? Lurer du på hva denne herlige dagen ute på en av verdens vakreste øyer har å gjøre med bistand? Jo du, hør nå her: I Tanzania har ti prosent av befolkningen strøm. På Zanzibar er tallet femti. Alt takket være den norske, undersjøiske kabelen som ble lagt ut dit for 30 år siden.

Det er jo nesten så man blir litt stolt.

Heidi :)